Den siste tiden har det vært en del debatt rundt NAV og de som er avhengige av støtte fra systemet. Mye av det jeg har lest har virket en smule fornuftig, og jeg ser hvor poenget kommer fra. Samtidig blar jeg nedover sidene og leser kommentarfeltene. En hel haug naive mennesker som tydeligvis vet forskjellen på rett og galt, og mener noe om alt og alle. Det er provoserende å lese at de aller fleste drar alle klientene under samme kam. Hva vet vel de om menneskene de absolutt skal mene noe om, annet enn det som står i media?
For alle og enhver burde skjønne at media trekker frem det "verste", det som også kalles "worst case scenario". Noen aviser trekker frem at ungdommer utnytter systemet og snylter til seg penger fordi de er late og ikke gidder skole eller arbeidsliv. Jeg sier ikke at det ikke finnes sånne ungdommer, og forsvarer heller ikke metodene de bruker. Men jeg føler meg faktisk utsatt og dømt.
Jeg er IKKE en av de som snylter på systemet. Ja, jeg mottar AAP (arbeidsavklaringspenger) inntil videre, og nei jeg er ikke lat eller ubrukelig. Jeg har aldri sett på meg selv som mindreverdig eller en person som folk burde synes synd på. Jeg er heller ikke det som media fremstiller som en "nav"er.
"Hva er du da?" tenker vel folk nå. Jo, jeg er en person som skulle ønske jeg ALDRI i mitt liv måtte ha noe å gjøre med NAV. For noen år siden hadde jeg heller ikke forestilt meg at jeg hadde havnet her jeg er idag. Men så ble jeg psykisk syk, måtte gå fast med psykolog i 3-4 år, kutte ut skole og jobb. Jeg var så langt nede at det å ta mitt eget liv var faktisk en tanke, men jeg kom meg bort fra den tanken. Jeg fungerer rett og slett ikke som jeg skal. Noen mener det kun er latskap og vås. Og jeg lar dere tro hva faen dere vil.
Men hva kunne blitt gjort annerledes med meg? Nada. Hva kan bli gjort annerledes for andre som kan havne i samme situasjon? Tilrettelegging i hverdagen. Møtes på midten og finne en løsning. Hjelp. Grundig gjennomgang.
Hvordan opplever jeg systemet? Jo, ganske positivt til tider. Andre ganger ganske firkantet, men det fungerer. Du må gjøre ganske mye av "jobben" selv, og for å ende opp på NAV må du ha prøvd alt, hvis ikke blir du presset til å prøve alt når du ender der. Desto mindre du har prøvd, desto mer press. For de har retningslinjer å følge, selv om media ikke får det til å virke sånn. Og i vårt samfunn er det dessverre tabu å være psykisk syk. Det er tabu å være NAV-klient. Det meste som kan virke feil overfor andre er tabu. Og det er en skam at så mye er tabu, vi lever trossalt i 2012!!!!
Still spørsmål, og du får svar. Ærlige svar.
