Hvordan forlate en psykopat

Etter at jeg publiserte innlegget "18 tegn p at partneren din er psykopat" (link), har jeg ftt en del sprsml p mail om rd hvis man er i ulike situasjoner. Det skal sies at jeg ikke er noen ekspert, og kun kan uttale meg basert p personlige erfaringer. Jeg har ogs forhrt meg med en psykolog i forkant av dette innlegget. Alle eventuelle navn i innlegget er fiktive. 


Mari trodde hun hadde mtt drmmemannen. Han var alt ektemannen ikke var. Han var spennende, oppmerksom, entusiastisk, smart og sexy. Han lyttet til henne, beroliget sjelen hennes, lftet humret og gjorde livet verdt leve. Hun forlot ektemannen, flyttet inn med den nye kjresten og giftet seg med han. Hun hadde ingen anelser om at hun hadde begynt et forhold med en psykopat. 

Likevel var faresignalene der s og si fra begynnelsen. Et par mneder etter at de mttes, hadde de en krangel. Hun forlot han i sinne. Han gikk etter henne, og selv om han ikke var fysisk voldelig, s var han voldelig verbalt. Hun trodde han sto opp for seg selv mot henne, noe eks-mannen hennes aldri gjorde. Han var sterk, og hun elsket det. Han var en selger, en god en. Han var sjarmerende og vittig, greide f bde menn og kvinner til bli forhekset. Men, Mari var bekymret over hvordan han kunne forlate klientene han ikke lenger s ut til ha bruk for. Han virket elske penger s mye at andre ting ikke betydde stort. Ikke en gang henne. 

Senere, s ble ting verre. Du vet hvordan det gr. Han begynte undergrave Mari, latterliggjre henne, misbruke henne, men samtidig vre den hun trengte. Selvtilliten hennes forsvant. Hun ble en annen person, og var ikke lenger den energiske og sarkastiske kvinnen hun elsket. De virket falle inn i sykluser av emosjonelle opp- og nedturer. Hun prvde forlate han. Igjen og igjen. Eks-mannen s p i ren desperasjon. Han prvde hjelpe henne, men hun gikk bare tilbake til den nye ektemannen sin. Skte han ut som en rusavhengig sker etter sin neste dose. Det hjalp ikke at venner og familie tenkte han var den perfekte mannen. Kun en venn s ut til mislike han, og hun kunne ikke forklare hvorfor. Nr hun ble konfrontert med det, s sa hun at hun trodde han var falsk. 

Etter at det hadde passert 10 r, ndde Mari bunnen. Hun hadde blitt sltt, hun hadde vrt p krisesenter for kvinner, hun hadde hatt jobber hun mtte forlate fordi han gjorde ting s vanskelig for henne. Han hadde endt i fengsel, og hun hadde blitt ved hans side fordi hun trodde det var det riktige gjre. En dag hadde han sltt henne, og anklaget henne for vre roten til alle hans problemer. Dagen etter viste han ingen tegn til angre, og dro p jobbreise. Mari skulle ogs egentlig dra, men det var ikke mulig med to brukne ribbein og blmerker bde i ansikt og p kroppen. Hun pakket tingene sine, tok penger ut fra den felles kontoen de hadde, og fant seg en leilighet. Liten, mrk og billig, men hun var i det minste borte fra han. S... greier hun holde seg unna denne gangen? Greier hun motst fristelsen av g tilbake til han? Greier hun avslutte forholdet en gang for alle? 


S, hvordan avslutte et forhold med en psykopat?

En av de vanskelige tingene med avslutte et forhold med en psykopat, er at de blir interessert i deg p nytt. Det du essensielt gjr, er gi dem en utfordring. S de skrur p sjarmen og gjr alt de kan for vinne deg tilbake. Og snn fortsetter syklusen. Det finnes enkelte steg du m ta, og det frste er forandre synet du har p forholdet. 

Frst, det du tror er kjrlighet, er en usunn miks av dominering, manipulering og emosjonell avhengighet. Bland det med seksuell tiltrekning, litt (eller mye) misbruk og vold, og du har oppskriften p et usunt forhold. 

v deg p kjenne igjen hvor du er i syklusen. Mennesker som er i forhold med psykopater flyr enten hyt, eller fler seg s tunge at de kunne vrt p havets bunn. Ettersom forholdet gr fremover, er det flere tunge dager enn gode. Vr observant. Legg merke til mnsteret. 

Legg merke til hvordan du reagerer p det. Gir du dem det de vil ha? For eksempel, er du adlydende nr de rakker ned p deg? Sier du unnskyld for ting som ikke er din feil? Eller kanskje prver du st opp for deg selv, for utfordre dem og sette dem p plass? Psykopater elsker en utfordring. 

Nr du har bedre forstelse for hvordan dynamikken er i det psykopatiske forholdet, s kan du ta en avgjrelse om avslutte det. Nr du oppdager tegnene og symptomene, s blir det lettere gjre det slutt. Lag en reserveplan, eller flere, uten fortelle dem til noen. Hvis du trenger hjelp, ring en krisetelefon eller andre som kan gi deg rd om de praktiske stegene du m ta. 

I mellomtiden, begynn med ta avstand i forholdet. Ikke gjr det tydelig. Den typiske psykopaten elsker en kamp. Han/hun er smart, og det er ingenting de elsker mer enn manipulere deg, provosere deg, og vinne over deg. Du er ikke ute etter vinne; du er ute etter komme deg bort. Start med ikke reagere p ting de sier for provosere deg. Ikke gi dem noe g p. Bare si "okei", og la det vre med det. 

Samtidig m du opprettholde troen deres om at alt er som normalt, og ikke gi dem noen hint om hva du gjr. Husk at en kontrollerende partner flger nye med p alt du gjr, og er kanskje s drastiske at de sporer telefonen og/eller bilen din. De overvker de sosiale mediene dine, lytter p samtalene dine, leser netthistorikken din - selv om du tror du har slettet den. 

Du m huske at ditt liv er nettopp det, DITT liv. Partneren din har ingen rett til kontrollere deg, eller tvinge deg til bli vrende. Du m virkelig f deg selv i den riktige mentale modusen for gjre et her. Hvis det finnes tvil, s kommer du til g tilbake. Hvis det finnes svakheter, kommer du til g tilbake. Hvis du tror du fortsatt elsker vedkommende, kommer du til gi opp og g strake veien tilbake inn i forholdet... og syklusen kommer til fortsette.

Nr muligheten byr seg, g. Ikke legg igjen noen spor som kan lede til hvor du skal. Hvis du trenger besksforbud, skaff det. Hvis det er barn inne i bildet, rdfr deg med myndighetene. Kutt all kontakt med eks'en. Bruk en profesjonell mekler, eller noen du stoler p, til vre den du kommuniserer gjennom.


Hvordan gikk det med Mari?

Den ene gode tingen som hjalp Mari, var at eks'en umiddelbart fant seg et nytt offer. Bare et par dager etter at det ble slutt, hadde han mtt noen andre som ga han en annen mulighet. Hun var en selvstendig kvinne med sitt eget firma - hun hadde penger. Perfekt. Mari flte p skyldflelsen fordi hun visste hvordan det ville g med den nye kjresten hans, men hun var lettet. Fordi etter et par halv-hjerta forsk p vinne henne tilbake, ga han opp. 

Mari bygde opp livet sitt p nytt, og mtte etterhvert en ny mann. Forholdet deres var bde kjrlig og likestilt. De fikk to vakre barn. Hun er lykkelig og tilfreds den dag idag. Noen r senere fikk hun hre at eks'en hennes hadde ddd, alene, i et land langt borte. Ingen fra familien hans var i begravelsen. Kvinnen han hadde mtt etter Mari, hadde allerede skilt seg fra han. 

Du kan ogs komme deg ut av et psykopatisk forhold, og skape et vakker liv - akkurat som Mari. 

Kjre Pappa - Del 2

Idag hadde du fylt 54 r. I september er det allerede 2 r siden du dde. Og jeg har enda ikke helt skjnt at du er borte. For alltid.

Helt borte er du riktig nok ikke. For du blir snakket om daglig, spesielt n i disse dager nr det et fotball-VM. For det skal du ha ren for, du introduserte fotball for meg. Som dommer lrte du meg reglene, bde ved at jeg s p at du dmte kamper, ved vre med meg p mine treninger, ved at jeg var med deg p treninger nr du trente A-laget, eller ved forklare ting nr vi s fotball sammen. Forresten, pappa, jeg fortalte deg aldri hvor stolt jeg var av deg. Fotballen var en av dine strste lidenskaper i livet. Det var s fint vre med p alle kampene. For ikke bare lrte det meg mye om selve sporten, men det var ogs fin kvalitetstid som jeg aldri kommer til glemme.

Jeg husker ogs den dagen jeg fant permen din med avisutklipp, pappa. Og fant listen over toppscorere i Nordmre og Romsdal Fotballkrets i 1993, det ret jeg ble fdt. Husker du hvor overrasket jeg ble, pappa? Over at du sto p toppen av lista, sammen med Ole Gunnar Solskjr? Jeg var (og er fortsatt) stolt, pappa. For i etterkant fikk jeg jo vite at du faktisk hadde ett ml mer enn Solskjr, som vil si at du var bedre enn han! 1993, pappa. Det var ret sitt det. En dag skal jeg ogs fortelle barnebarna dine om alt det, pappa. Om deg, og om alt det fine med deg. De kommer nok til bli like stolte som meg, pappa. 

Likevel skal det sies at vi ikke alltid var like enige nr vi s fotball sammen. Nr dommeren blste i en situasjon, og jeg protesterte hylytt s snudde du deg rolig og bare Nei, det der er riktig. Skaff deg briller.. Og s ble det en diskusjon, men aldri en krangel. Vi ble enige om vre uenige. (Eller, jeg tok seieren og du lot meg f den.). Selv nr du ikke er her lengre, s protesterer jeg hylytt til tv'en nr dommeren gjr feil. Men n er det ingen her til forklare avgjrelsene, eller til ta en diskusjon. Jeg har ingen sparringspartner nr jeg ser fotball. Og det er skikkelig, skikkelig trist. Men jeg kan tenke meg til hva du ville sagt, eller hvordan du ville reagert, og da smiler jeg med trer i ynene, pappa. For da er du sammen med meg og ser fotball likevel. 

Plassen din i sofaen er tom, og derfor heller ingen som blokkerer skjermen med vilje bare for terge meg. Du sa det selv en gang, at farfar ikke var glassmester, s jeg fikk vr s god flytte meg selv til en annen plass i sofaen. 

Du var aldri den som sa hva jeg skulle gjre nr jeg spurte deg om rd, men heller utfordret tankegangen min snn at jeg skulle se flere mulige lsninger. Du fortalte meg aldri hvordan jeg skulle leve livet mitt, men lot meg heller se hvordan du levde. Du dmte meg aldri eller ga meg en skjennepreken for de valgene jeg tok, uansett hvor dumme de enn mtte vre. Du sa jeg fikk ta de valgene jeg ville, og heller lre av dem p egenhnd. Du var fin snn, pappa. Selv om vi var uenige om enkelte ting, s ble vi aldri uvenner. Og det setter jeg umtelig stor pris p den dag idag.

Du hadde det ikke alltid s enkelt, pappa. Men det er snn livet er, og p den mten lrte jeg at livet ikke er en dans p roser. Man mter motgang, men man kommer seg gjennom det. Uansett hvor tungt og vanskelig ting mtte vre, s finnes det et lys i tunellen. Men ved se hvordan du noen ganger hadde det, s har jeg ogs lrt ta vare p menneskene rundt meg. At jeg skal se de som trenger bli sett, hjelpe de som vil ha hjelp, og tr til der det trengs. Du lrte meg vre et godt medmenneske. En omsorgsperson. Men du sa ogs at jeg mtte vre flink til la andre ta vare p meg, og ikke bare vre den som ta vare p andre. Jeg har ikke vrt s flink til det, pappa. Men jeg prver.

Jeg vet jeg gjorde eller utsatte meg selv for ting som du ikke alltid var s begeistra for. Som gjorde deg bekymra og trist. Og for det vil jeg si unnskyld. Men vi har alltid vrt flinke til tilgi hverandre, vi to. Eller, du var kanskje flinkere til tilgi meg for mine feil. Men jeg har tilgitt deg n, pappa. For de tingene du sleit med var ikke din feil. Jeg vet det n. penheten mellom oss skapte en trygghet for meg, pappa. Jeg hper du visste det.

Takk for at du lrte meg vre et medmenneske. Takk for at du utfordret meg p ting, for at jeg skulle lre. Takk for at du lrte meg litt om mye, og ikke mye om lite. Takk for at du viste meg hvordan livet egentlig kan vre, p godt og vondt. Takk for at du alltid s meg, forsto meg og tilga meg. Takk for alle de gangene du passet p meg. Holdt rundt meg. Hjalp meg opp igjen etter at jeg hadde falt.

Men jeg forstr enda ikke at du er borte, for jeg bde tenker p deg og snakker om deg hver dag som om du fortsatt var her. For det er du jo, i hjertet mitt. Og der kommer du alltid til vre. Og jeg vet du alltid kommer til passe p meg, selv om du ikke er fysisk tilstede lenger. 

Gratulerer med dagen, pappa. Hper du fr kake, gaver og sang, hvor enn du, bestefar, farfar og alle de andre er.

Jeg er uendelig glad i deg. For alltid❤️

Bildet under ble tatt den frste sommeren etter at jeg kom til verden, pappa. Se s stolt du er. Like stolt som jeg er over ha deg som pappaen min.

 

Les ogs "Kjre Pappa", som jeg skrev nyaktig en uke etter at pappa dde. 
http://anneecathrine.blogg.no/1474242351_kjre_pappa.html

Det finnes glede i smerten

Noen ganger har jeg det ikke s bra. Idag er en av disse dagene. Og til andre som har en av disse dagene, s vil jeg at dere joiner meg i det her. Jeg vil ikke at du skal lpe bort og gjemme deg, eller at du skal late som at du har det bra nr det ikke er sannheten. Nei. Alt jeg vil er at du skal vre akkurat her, akkurat n, i dette yeblikket. Jeg vil at du skal vre her, med meg. Jeg vil at du skal akseptere det faktum at du akkurat n ikke har det s bra. Og at det, det er helt greit. 

Det er rart nr det kommer. Du veit hva jeg snakker om... blgen. Den skyller over deg. Ut av ingenting. Den er altoppslukende. Den fles uendelig. Jeg tror egentlig ikke at det kalle det en blge blir helt riktig, eller? Jeg antar at de fles mindre som en blge, og mer som en tsunami. Men uansett, s skyller den over deg. Og nr den treffer, s treffer den hardt. Nr den treffer, s fr du ikke puste. Du har alltid vrt god til svmme, men plutselig greier du ikke en gang holde deg flytende. Alt skjer s raskt. Verden snurrer. Og alt du greier gjre, er gjre ditt beste for unng drukne.

Uansett om du idag har blitt truffet av en blge eller en tsunami. Uansett om det som kom over deg var depresjon eller angst. Uansett hva det er, hvordan eller hvor hardt det traff, s er du her. Og vre her er et ubeskrivelig vondt sted vre.

Og til de av dere som ikke greier se dere rundt. Eller dere som har ftt synet tkete p grunn av alle vrakrestene fra stormen, s skal jeg prve forklare dere hvordan det jeg snakker om ser ut. Nr du ser deg rundt, vil du finne mennesker. Det du finner er det du trenger. Du trenger mennesker. Du trenger disse menneskene. Noen av dem er akkurat som deg, og andre veldig ulike. Men vi har alle minst en ting til felles, og det er flgende: vi har alle funnet oss selv her. 

S klart, "her" ser forskjellig ut for oss alle. Og mten vi endte opp her p varierer stort for de fleste av oss. Men uansett, s er vi her. Og vi er her sammen.

"Ja, og s?", tenker du kanskje. Du skjnner, min venn, at du gr glipp av poenget. For poenget er, at du ikke er her alene. Ikke i det hele tatt. "Her", er faktisk ganske s folksomt. Vi er bare s opptatte med vre egne naturkatastrofer, at vi ikke en gang ser at vi ikke er her alene.

Vi er alle mer like enn vi er forskjellige. Og det finnes mye godt i innse det. Blgene vre, tsunamiene vre... de prver blende oss. De vil isolere oss. De er villedende. Fordi s lenge de kan holde oss fokusere p vr egen elendighet, s vil vi ikke fokusere p at vi kan bli sterkere sammen.

Fordi det er jo det mye av den elendigheten her handler om, er det ikke? Den tomme flelsen. Den flelsen av vre fullstendig alene i verden. Nr det ikke spiller noen rolle hvor mange mennesker du har rundt deg, for du har aldri flt deg s alene.

Det fine i det jeg prver komme frem til her, er at vi kun er s alene som vi selv velger vre. Og vi har det kun s grusomt som vi tillater oss selv ha det. Ikke misforst meg n. Det er ikke enkelt omfavne "her". Faktisk, det vre her, er smertefullt som faen. Men det er midt i den dypeste smerten, at den strste gleden blir gitt til oss. 

S, s lenge du er her, gjr mest mulig ut av det. Ta til deg alt. For alt det det er. Ja, det er mange andre steder vi heller skulle vrt. Men du har kommet hit fordi det er noe med det stedet her du trenger vre nr. Meningen med vre her er unik for hver og en av oss. Klatreturen opp og ut herfra vil vre ulik for oss alle. Men uansett, vi er her. Er vi ikke?

Hvis det er en ting jeg har lrt av skrive til deg fra her, s er det at gleden ikke er finne i omstendighetene. Jeg vet det, fordi at jeg er her, og fordi blgen ble til en tsunami. Fordi verdenen min snurrer, og beina mine er slitne fra vasse rundt i vannet. Fordi her er langt fra det jeg anser vre ideelle omstendigheter. Til tross for alt, nr jeg omsider tok meg mot til pne ynene her, s s jeg lyset. Jeg s deg sammen med meg. Jeg s mer, jo mer jeg aksepterte vre her, jo mindre ble blgene. Og nr jeg sto beundret naturen her, s jeg ned og inns at jeg ikke lenger sparket desperat for holde meg flytende, men at beina mine var godt planta p bakken. Og s s jeg opp, og skyene begynte skille seg for slippe frem sola. Og jeg begynte smile, og jeg begynte fle gleden. Gleden jeg kun trodde var finne p utenfor her. Men likevel, her er jeg. Full av glede i midten av en labyrint av forvirring og usikkerhet. 

 Det finnes uendelig mange ting vi ikke kan kontrollere i livet. Livet vil ta og ta. Vi vil finne oss selv i situasjoner vi aldri ba om bli satt i, og i omstendigheter vi ikke ville nsket for vr verste fiende. Vi ankommer kanskje dette nvrende stedet, vi er kanskje her. Men vr s snill, ikke vr redd. Fordi selv om du er, uansett hvor du mtte vre, s finnes det glede. Det er glede, selv her. Det er glede, spesielt her. 

Lrdommen i elske en avhengig

Jeg er ikke avhengig.

Men prv elsk en, fr du prver se meg i ynene og si at du ikke ble avhengig av prve fikse vedkommende.

elske en rusavhengig kan, og vil, konsumere alle tankene dine. se at at den fysiske tilstanden forverres og at de forsvinner emosjonelt, gjr at du blir den mest slitne, svnlse personen p jorda. 

Du kommer til st i drpninga til soverommet deres og si at du "bare vil ha dem tilbake". Hvis du ser personen du elsker forsvinne rett foran ynene p deg lenge nok, vil du ogs begynne g i opplsning.

De som ikke blir direkte berrt vil ikke forst hvorfor du er s fokusert p hvordan din kjre har det, spesielt siden den rusavhengige ikke virker spesielt bekymra selv nr ting str p. 

Ikke bli sint p disse menneskene. De forstr ikke. De er heldige som ikke forstr. Du kommer til ta deg selv i nske at du ikke forsto heller. 

"Hva hvis du mtte vkne opp hver dag og lure p om dette er dagen din kjre kom til d?" vil bli et populrt, og ikke-s-veldig-retorisk sprsml.

Rusavhengighet har de strste ringvirkningene jeg har vrt vitne til.

Det frer til at foreldre lever lengre enn barna sine. Det frer til fengselsopphold og hjemlshet. Det frer til at sstre m srge over ssknene sine. Det frer til at nieser m srge over tantene sine. Det frer til fravr fr avskjed.

Du kommer til se din kjre g og snakke, men sannheten er, at du vil miste dem lenge fr de faktisk taper mot demonene; som, hvis de ikke fr hjelp, er uunngelig.

Rusavhengighet frer til at familier frykter en ringende telefon, eller et bank p dra. Det frer til vage ddsannonser. Jeg leser avisene og jeg flger med p nyhetene; og det er skremmende. "Dde brtt" har blitt ord som i mange tilfeller betyr "enda en ung person funnet dd pga overdose". 

Rusavhengighet frer til at soverom og sosiale medier blir minnesteder. Det frer til at antall "igr" blir flere enn "imorgen". Det gjr at ting faller fra hverandre; som loven, tillit og hjem. 

Rusavhengighet frer til at statistikken stiger og knr som faller, som om det be er det eneste gjenstende som kanskje hjelper til tider.

Mennesker har en tendens til dmme mennesker som sliter med avhengighet. De kaller dem "sppel", "narkiser/alkiser" eller "kriminelle", som sjeldent stemmer overens med virkeligheten. Avhengighet er en sykdom. Avhengige har familier og ambisjoner.

Du kommer til lre at rusavhengighet ikke diskriminerer. Det spiller ingen rolle om den avhengige kom fra et kjrlig hjem eller en ustabil familie. 

Rusavhengighet bryr seg ikke om du er religis. Rusavhengighet bryr seg ikke om du hadde toppkarakterer p skolen eller om du droppa ut. Rusavhengighet bryr seg ikke om hvilken etnisitet du er. Rusavhengighet vil vise deg at ett valg og en feilbedmming kan snu opp ned p livet. 

Rusavhengighet bryr seg ikke. Punktum. Men du bryr deg. 

Du kommer til lre hate rusmiddelet, men elske den avhengige. Du kommer til begynne akseptere at du trenger skille mellom hvem personen en gang var, med hvem de er n.

Det er ikke personen som ruser seg, men den avhengige. Det er ikke personen som stjeler for kunne kjpe mer, men den avhengige. Det er ikke personen som spyr ut stygge ting til familien sin, men den avhengige. Det er ikke personen som lyver, men den avhengige.

Men likevel, trist som det er... s er det ikke den avhengige som dr, men personen. 

Jeg gir faen i deg

Det skjedde ikke over natta.

Jeg vknet ikke en morgen og inns at jeg var klar til legge deg bak meg. Jeg la meg ikke til sove en kveld og inns at du ikke var bra for meg, og at jeg trengte stenge dra di for godt. Faktisk, s skjedde det over flere dager. Det skjedde, sakte, men s fullstendig, etter at jeg omsider inns at alle de sm tingene til sammen var grunn nok til gi faen. 

Jeg slutta bry meg om deg nr du slutta prioritere meg. Ja, jeg kjempa i mot en stund. Jeg la inn litt ekstra innsats for kompensere for de tingene som du ikke gjorde. Jeg prvde s hardt jeg kunne nr jeg ikke fikk noe i retur. Det gr tross alt en grense for hvor mye et menneske kan tle fr de begynner gi slipp.

Jeg slutta bry meg om deg nr du konstant pekte ut feilene mine. Du fikk meg til tro at alle problemene vi hadde var min feil. Du trykte meg ned konstant, og fikk meg til fle at det var flere ting jeg mtte fikse. Jeg ville aldri gjort det mot deg. Selv de tingene jeg ikke likte, fant jeg ut hvordan jeg kunne elske, fordi jeg brydde meg om deg.

Jeg slutta bry meg om deg nr du kansellerte planer. Tingene vi gjorde var alltid p dine premisser. Du hadde ingen problemer med ditche meg, eller bestemme deg for at du ikke var "i humr til se meg". Men se for deg hva som hadde skjedd hvis jeg gjorde det mot deg? Jeg ville ftt hre om det inn i evigheten, hvis jeg gjorde det du gjorde.

Jeg slutta bry meg om deg nr du konstant endret mening om hva du ville ha. I mitt hode, ville jeg ha deg. Jeg ville f det til funke uansett hva det mtte koste. Du flte det ikke p samme mte. Du greide ikke bestemme deg for hva du ville. Du visste ikke hva du var klar for. Det ndde til slutt det punktet at jeg ikke kunne vre p den berg-og-dalbanen mer.

Jeg begynte gi faen i deg nr jeg inns at du aldri kom til fortjene noen som meg.

Jeg kunne gitt deg hele verden. Faktisk, s ville jeg gjort det. Jeg var villig til gjre hva som helst for f ting mellom oss til funke. Jeg ville kjempet og jobbet for det hver bidige dag. Jeg ville gjort det fordi jeg ville ha deg. Jeg s det beste i deg, og for meg var det det eneste som betydde noe.

Men du kunne aldri gitt meg det samme. 

Du kunne aldri ha elsket meg p den mten jeg fortjener. Det ville aldri vrt sunt. Jeg ville aldri ftt det jeg trenger. Du var ikke klar for den kjrligheten jeg var klar til gi deg. Du var ikke klar for noen som er s sterk som det jeg er.
Du var ikke klar for noen som har alt p stell, og som vet hva de vil ha. Du var ikke klar for det jeg prvde gi deg. 

Men det er helt greit. Det er ditt tap. 

Det eneste du der imot var villig til gi meg, var smerte. Og mye av den. Alt det du sa, alt det du ville. Det strider mot bde min verdighet og sikkerhet. Og det visste du. Men likevel fortsatte du. Men en dag kommer du sikkert til angre p akkurat det. Alt det du sa. 

I win, you lose. 

 

Nytt tema: "ACOA - Adult Children of Alcoholics"

Etter ha vurdert frem og tilbake lenge om jeg var klar for skrive om dette temaet, har jeg n bestemt meg for at det er p tide. Alkoholisme er et utbredt problem, som fortsatt er ganske tabu.  penhet gir trygghet og forstelse. Alle innleggene blir finne under kategorien "ACOA - Adult Children of Alcoholics". 


Mange som har vokst opp med en alkoholiker i familien undervurderer effekten det har p en selv. Kanskje er det nsketenkning. Kanskje er det fornektelse. Mest sannsynlig er det skam, og uvitenheten om at det finnes mange som sliter med de samme problemene.

Hvis du har vokst opp med en alkoholiker, s fler du deg annerledes og utenfor. Du kan fle at noe er feil, men du vet ikke hva det er. Det kan vre en lettelse innse at noe av det du sliter med er normalt for oss som har vokst opp i en lignende situasjon.

Ofte merker man ikke konsekvensene fr mange r senere, nr man har blitt voksen. Flelsene, personligheten og forholdsmnstrene du utviklet for takle leve med en alkoholiker, blir med deg i arbeidslivet, romantiske forhold, foreldrerollen og vennskap. De kan vise seg som angst, depresjon, rusmisbruk, stress, sinne og forholdsproblemer. 

Effektene av vokse opp i et alkoholisert hjem er varierte. Mange blir suksessfulle, hardtarbeidende og mlbevisste som voksne. Andre sliter kanskje med alkohol eller andre avhengigheter. 

Et alkoholisert hjem er kaotisk og uforutsigbart

Barn sker og trenger forutsigbarhet. Behovene dine m bli mtt konsekvent for at du skal fle deg trygg og utvikle sikre relasjoner. Dette skjedde ikke i den dysfunksjonelle familien din. Alkoholiserte hjem er i "overlevelsesmodus". Alle gr p t rundt alkoholikeren, prver holde husfreden og unng en eksplosjon.

Fornektelse er normalt. Du forstr ikke hva avhengighet er som barn, s du skylder p deg selv og fler deg "gal" fordi opplevelsene dine ikke henger sammen med det de voksne fortalte deg (f.eks. at alt er greit og normalt). 

Hjemme kan vre skummelt. Avhengige er ofte uforutsigbare, noen ganger voldelige, og er alltid emosjonelt fjerne (og noen ganger fysisk). Du visste aldri hvem som ville vre der, eller hvilket humr de ville vre i nr du kom hjem fra skolen. Stressnivet var skyhyt. Det var kanskje mye spenning og konflikter, eller s merket du spenningen under overflaten, akkurat som en vulkan som venter p eksplodere.

vokse opp i et alkoholisert hjem, har gjort at du fler deg usikker og at du begjrer aksept. Den konstante strmmen av lgner, manipulasjon og rff oppdragelse gjr det vanskelig for deg  stole p andre mennesker. Det gjr deg ogs ekstremt sensitiv for kritikk og konflikt. Du jobber hardt, og prver alltid vise hva du er verdt for gjre andre fornyde. 

Nr livet som barn fltes ute av kontroll og uforutsigbart, prver du som voksen kontrollere alt og alle som fles ute av kontroll (som er mye). Dette frer til kontrollerende oppfrsel i relasjonene dine. Du sliter med uttrykke deg selv, og underbevisstheten husker hvor utrygt det fltes si meningen sin som barn.


9 mter det vokse opp i et alkoholisert hjem kan pvirke deg som voksen:

  1. Strikt og ufleksibel
    Du sliter med forandringer og overganger. En plutselig endring i planer eller noe som fles ut av din kontroll kan trigge angsten og/eller sinnet. Du best trives med rutiner og forutsigbarhet. Disse tingene fr deg til fle deg trygg.
  2. Tillitsproblemer og avstengthet
    Mennesker har skuffet deg og sret deg. Det er naturlig stenge inne hjertet som en mte beskytte deg selv p. Det er vanskelig stole p mennesker (inkludert deg selv). Du er tilbakeholden emosjonelt, og vil kun avslre sm deler av hvem du egentlig er. Dette begrenser den mengden intimitet du kan ha med partneren din, og kan fre til at du fler deg avstengt. 
  3. Skam og ensomhet
    Skam er den flelsen som sier at du er en feil, eller at du ikke fortjener kjrlighet. Det er s mange ting alkoholiserte hjem ikke snakker om - med hverandre og spesielt med resten av verden om. Disse hemmelighetene mater skammen. Nr det eksisterer ting som er s grusomme at de ikke kan bli snakket om, s fler du at det er noe galt med deg og at du vil bli dmt og forlatt. Nr du fler deg verdils, s greier du ikke elske deg selv, og du greier heller ikke la andre elske deg. 
  4. Selvkritikk
    Eksterne uttalelser om at du er feil, gal og ikke mulig elske blir internalisert. Du er ekstremt hard mot deg selv, og sliter med tilgi og elske deg selv. Gjennom barndommen trodde du at du hadde fundamentale feil, og at du var grunnen til at familien var dysfunksjonell. 
  5. Perfeksjonisme
    Du prver vre perfekt for unng kritikk (bde eksternt og internt). Dette setter deg p en slags tredemlle hvor du alltid m bevise hva du er verdt, ved oppn mer og mer. Men oppnelsene dine er ikke tilfredsstillende. Perfeksjonisme og lav selvtillit tvinger deg til sette mlene dine hyere og hyere, snn at du kan fortsette bevise verdien din.
  6. People-pleaser
    Du har et stort behov for bli likt og akseptert. Dette stammer igjen fra avvisning, skyld, forsmmelse, eller misbruk, og en sterk flelse av vre verdils og feil. People-pleasing er ogs en metode du bruker for unng konflikt. Fordi konflikter var og er skummelt.
  7. Ekstremt sensitiv
    Du er egentlig en ekstremt sensitiv person, men du har skrudd av flelsene dine for kunne takle livet. Du er sensitiv for kritikk, som kaster bensin p people-pleasing-blet. Men du er ogs en ekstremt medflende og omsorgsfull person.
  8. Ekstremt ansvarsfull
    Av ren ndvendighet, s tok du p deg noe av dine foreldres ansvar. Disse kan ha vrt praktiske (som betale regninger) eller emosjonelle (som trste ssken nr mor og far kranglet). N fortsetter du ta ansvar for andre menneskers flelser eller problemer som du egentlig ikke har ansvar for. 
  9. Angst
    Du har mye angst. Traumer fra barndommen har gjort deg ekstremt rvken. Du senser ofte problemer nr de ikke eksisterer. Du er anspent og full av bekymring. Angsten holder deg fanget, og nr du prver bevege deg unna de 8 andre karakteristikkene, s blomstrer den opp. 

 

Hvis du er en av mange som har vokst opp i et alkoholisert hjem, husk at du ikke er alene. Vi er mange. Skammen, fornektelsen og tabuet skal ikke stoppe oss fra vre pne og suksessfulle voksne. 

Til deg som har en vanskelig dag

Alarmen din gr av, vekker deg fra en natt hvor du bare har ligget i senga og vridd deg. Du tar p deg den strste genseren du har og knyter hret opp i en topp. Du dekker til kvisene i ansiktet og prver gjemme de mrke ringene under ynene med foundation. Du tar p eyeliner og litt lipgloss, og hper at det gjemmer utmattelsen. Du ser inn i speilet og fler deg misfornyd. Du vil grte, men du vet du ikke har tid til sminke deg p nytt. S du tenker for deg selv at det her er s bra som det fr blitt. 

Du reiser p jobb/skole, halvveis sovende, og sier "god morgen" til de du mter med et sjarmerende smil som lurer dem til tro at du har det bra. Det overrasker til og med deg selv hvor godt du skjuler smerten med smil og vennlige ord. 

Du gjr jobben din, men tankene dine er andre steder. Tankene er over alt, og du greier ikke fokusere p det du skal. Du vil tilbake til senga, krabbe under dyna og gjemme deg fra verden. Du vil isolere deg med Friends-repriser og sjokolade. 

Du vil vre for deg selv, i din egne ensomme verden, men du vil egentlig ikke vre alene... ikke egentlig. Du vil at noen skal fortelle deg at det er greit, at det kommer til g bra med deg, men ingen vet hvor vanskelig livet er for deg. Ingen vet at du lider. Ingen vet at de br sprre. 

Du vil dra vil vre med andre mennesker etter jobb/skole, men du er for sliten av ha faket smil og latt som om du hadde det bra hele dagen. Du har ikke energi til smalltalk nr det fles som om hele verden raser ned rundt deg. Du vet ikke hva du skal snakke om uansett, og stresset med finne ut det overbeviser deg om dra rett hjem. 

Nr du kommer hjem, vet du ikke hva du skal gjre med deg selv. Du fler at du burde gjre noe meningsfylt eller produktivt, men du fler kroppen er full av angst og er ekstremt sliten. Du fler deg trist fordi du fler deg trist, og du har angst fordi du har angst. S du blir fortapt i tankene. Du lurer p hva som er galt. Du har et godt liv, sant? Du har venner. Du har en jobb. Du har et sted du kaller "hjemme". Du har mennesker som elsker deg, og mennesker du elsker. Du har alt du trenger. P papiret, s burde du ha det bra. S du lurer p hva som er galt. Du lurer p hvorfor det her ikke er nok. 

Nr det omsider er p tide finne senga, kler du av deg og ser deg selv i speilet. Du greier nesten ikke kjenne igjen jenta som stirrer tilbake p deg. Du kjenner henne svidt lengre.

Du er trist... s trist... og du vet ikke hvorfor. 

Jeg vet du vil legge deg, selv om du vet du ikke kommer til sovne p mange timer. Men i stedet for ta en kjapp dusj bare for f det oversttt, ta en lang varm dusj. La vannet vaske bort dagens stress. La dampen mykne opp de anspente skuldrene dine, og la varmen roe ned de angstfylte nervene dine. Vask kroppen din forsiktig med lavendelspe. Bli i det varme vannet s lenge du trenger.

Ta p deg den mykeste pysjamasen du har. Ta p deg tykke, varme sokker. Brst flokene ut av hret. 

Og fr du legger deg i senga, skru av lyset snn at rommet er fullstendig mrkt. Se ut vinduet p alle stjernene som lyser mot deg. Se hvor sm de stjernene er, og hvordan alle skinner s sterkt i mrket. La dem minne deg p at det gr bra med deg. La deres tilstedevrelse omfavne deg, og la dem vise deg at noe som er strre enn deg der ute passer p deg. La dem minne deg p at livet ikke kommer til vre slik som det her for alltid. La den store pne himmelen love deg at en dag, kommer ting til fles bedre.

Husk at idag bare var en dag.

Og en drlig dag betyr ikke et drlig liv. En drlig mned betyr ikke et drlig liv. S ta det dag for dag, eller kanskje time for time, og vr snill med deg selv. Du vet at du gjr ditt beste, og at det er mer enn nok. Du kom deg gjennom dagen.

Imorgen er enda en dag, s akkurat n, lukk igjen ynene og gi deg selv lov til vre trist. Hvis trene triller ut av ynene dine, la dem gjre det. Det er lov vre trist. Snart kommer alt til bli bedre. S vr stolt av deg selv i mellomtiden.

Du kom deg gjennom dagen. 

fr jeg gr...

(NB! Gammel tekst. Bare ikke publisert fr n.)

 

Jeg forstr ikke hvorfor det er s vanskelig for meg forklare flelsene mine til deg n. Jeg ser p deg og har en million forskjellige tanker som strmmer gjennom hodet p en gang. Noen ganger kjefter jeg p deg, andre ganger ber jeg deg om noe, men ingen av delene blir vokaliserte, alt forblir i hodet. 

Jeg pner munnen for snakke, men ingenting kommer ut. Ddsstille; du kan hre at jeg puster og se at jeg lider, men uansett hvor mange ganger jeg prver, s greier jeg ikke formulere ord. Du spr om det gr bra, eller om hva som plager meg og jeg tar den lette utveien, og sier ingenting. Nr det i realiteten er absolutt alt. 

S jeg trenger at du leser det her, og ser for deg at jeg str foran deg. Se for deg at jeg ser veldig trist ut, som om det her er det vanskeligste du har sett meg mtte gjre. Det er en stor sjanse for at det er trer som triller nedover ansiktet mitt, og at jeg har problemer med puste normalt til tider, men jeg vil at du skal vre stille og la meg f si alt jeg m f sagt. 

Deep breath... Her kommer det. 

Jeg synes det som har utviklet seg mellom oss i det siste er vanskelig takle. 

Jeg greier ikke se for meg en verden hvor vi ikke er sammen, men jeg greier heller ikke forestille meg hvordan det her kan fortsette snn som ting er n.

Jeg er sret og du fr ikke si at jeg ikke er det. Jeg er mer enn sret; jeg er skuffet og hjertet mitt er knust. Du vet all dritten jeg har vrt gjennom med andre menn i livet mitt, men likevel greide du stikke din egen kniv inn i hjertet mitt. 

Du har ftt meg til grte. Gjentatte ganger, om og om igjen. 

Jeg er lei av grte. Jeg skjnner ikke hvordan det fortsatt kan vre igjen trer. 

Men likevel blir jeg hos deg. Og hvorfor gjr jeg det nr du har sagt tydelig om og om igjen hvordan du vil ha det, at livet ditt er som det er, at du ikke kan ditt og datt?

Bullshit. Ordene dine er bullshit. 

Det er ikke rettferdig at du kan f fordelene med ha sex med meg uten ha en forpliktelse til meg. kunne si de tingene du sier og tro at det er greit komme unna med det. Du fr oppfre deg som en singel ungkar uten bekymringer, og ha meg ved siden av deg likevel. 

Hvordan kan du se deg selv i speilet og vite at du delegger den ene personen som faktisk hadde ekte flelser for deg. Plager det deg at du greide finne ei som ikke var som de andre du har hatt i livet ditt?

Jeg vil s gjerne tro at du er bedre enn resten, men handlingene dine og mten du behandler meg p viser meg at du er akkurat som dem. Jeg fler jeg ikke er bra nok, som om det er noe veldig feil med meg. Du fr meg til fle meg slik. Du fr meg til dmme meg selv, og dra meg selv ned. 

Du fr meg til fle meg brukt, som et objekt og det er ikke greit. Jeg er en person, et menneske med flelser, mange flelser for faen, og du bare skyver dem unna. 

Nr jeg tenker over det, s er ikke du den personen jeg forelsket meg i. Den personen ville ikke behandlet meg p den mten. Han ville ikke synes det var greit at jeg er lei meg, og at han forrsaket en tre i stedet for et smil. Han ville ikke sagt ting som er frekke eller respektlse, fordi han visste hvordan han skulle behandle meg. 

Den personen jeg ser n, er bare et skall av den mannen jeg trodde jeg kjente. Personlig tror jeg det hele er et skuespill, for beskytte deg selv fra fle noe, fra pne deg opp for muligheten til kjrlighet og den lille sjansen for bli sret. 

Jeg vil skrike til deg, riste deg, kvele deg og kysse deg, alt p en gang. Jeg vil tvinge deg til se meg i ynene nr jeg grter hjertet mitt ut til deg, og tvinge deg til fortelle meg at du ikke har noen flelser for meg. Men jeg kommer ikke til gjre deg, fordi jeg skal ikke mtte be p mine knr for at du skal ville ha meg. 

Du br ville vre med meg fordi jeg var, og er, bra for deg. Men ikke kun nr det passer for deg. Du br prve elske meg, for jeg er faktisk jvla fantastisk; du kommer ikke til finne ei til som meg, det kan jeg garantere. 

Og nr jeg gr fra deg kommer jeg i all hemmelighet til hpe p at du strekker deg etter meg, forteller meg at jeg m bli. Men jeg kjenner deg, og jeg vet at det bare er nsketenkning. 

S hvis du leser det her, s hper jeg det treffer deg hardt, i magen, med alle flelsene. Med realiteten om at hun som brydde seg mest om deg, ville ha gjort hva som helst for deg og som verdsatte meningene dine, er borte. Alt har blitt stille og du vil bli forlatt, akkurat som du gjorde mot meg. 

Men du kommer ikke til jage etter meg da, men du kommer til se etter meg etter en stund. Noe vil trigge et minne, og noen lysprer skrur seg p, men jeg sier deg en ting, hvis jeg forlater deg n, s kommer det til vre for sent senere. 

Dette er ordene jeg skulle nske jeg kunne si til deg nr vi sto i samme rom, nr du spurte meg om hva som var galt, og jeg ikke greide si noe. 

For nr jeg sier ingenting, mener jeg egentlig alt. 

Kaos, fyrverkeri og lojalitet

Hvis du lurer p om du skal elske meg, burde du vite noe frst.

elske meg er sinne (som noen ganger er feilsendt) og for stort til vre hndbagasje. Like deler med stahet og naivitet. Stillhet nr ordene str stille, og for mange tanker tidlig p morgenen. elske meg den samme middagen oftere enn jeg vil innrmme. Klr p gulvet, en million faner pen i nettleseren p pc'en, koffein til alle dgnets tider. elske meg er elske vennene mine, og at de er hylytte, og vre interne spker som kanskje aldri gir mening i dine yne. elske meg er humrsvingninger, og noen ganger krangler om ting som egentlig ikke betyr noe. elske meg er hundre kilometer i timen, eller ikke i det hele tatt. elske meg er kaos, og rotete. Kalde rom og unnskyldninger. elske meg er tikkingen fra klokka og usikkerheten som kommer med ikke vite hva hvert sekund bringer med seg. 

Men elske meg er ogs glede. Fyrverkeri. Kreativitet. Stillhet nr du trenger tid til puste, og lyttende rer nr du trenger noen snakke med. elske meg er stahet, men det betyr at jeg alltid vil st opp for deg. Det betyr at du alltid veit hvilken side jeg er p. Det betyr at jeg alltid vil vre p din side. elske meg er blomstrete og poesi og ord som betyr kjrlighet p en million forskjellige sprk. elske meg er oppmuntring, lojalitet, vennskap. Det er standhaftighet, pgangsmot, og et hjerte som er villig til svmme p alle verdens havdyp. elske meg er bli med meg nr jeg jakter p drmmene mine, og vite at jeg er rett ved din side nr du jakter dine. 

Jeg sier alt det her, fordi jeg vil du skal vite at elske meg ikke alltid kommer til vre enkelt. 

Helheten min er ikke s enkel svelge. Jeg er et puslespill, en kompleksitet, et mltid med uendelig mange retter. Nr det er sagt, s trenger jeg en elsker som elsker hardt. En elsker som elsker helt, som omfavner feilene mine og setter pris p manglene og styrkene mine.

Jeg vil ikke bli elsket i sm deler. En fragmentert kjrlighet er ikke en kjrlighet skapt for flytte fjell, s. 

 

Og s, hr den her, da:

https://open.spotify.com/track/3Th9PrW487acngYYmeRf8W

Kjre: 2017. Byebye.

Jeg er klar. 

Jeg er klar for gi slipp p deg. Jeg er klar for et nytt kapittel. Jeg er klar for de tingene du har forberedt meg p, og den fremtiden du begynte planlegge for meg. Jeg er klar for ta de lrdommene du ga meg, og bruke dem i det nye ret, og alle de rene som kommer etter. Jeg er klar for glemme de vonde delene av deg, og begynne p nytt. Jeg er klar for la feilene dine, skuffelsene dine og smerten din g.

Jeg tilgir deg, og lar deg g. 

Jeg tilgir deg for at du ikke var det ret jeg forventet meg. Jeg tilgir deg for at du til tider var litt for hard mot meg. Jeg tilgir deg for at du tok bort noen gode ting, og knuste hjertet mitt et par ganger. Jeg tilgir deg for de vonde dagene, og de ensomme nettene. Jeg tilgir deg for alle trene du sto bak, og alle kampene du har sendt meg i. 

Du gjorde meg til en kriger. Du lrte meg hvordan jeg skal forsvare meg selv. Du viste meg verdien min. Du lrte meg at jeg aldri skal la noen delegge livet mitt, uansett hvor hardt de prver. 

Jeg vil ogs takke deg. Takke deg for all latteren og kjrligheten. For alle de nye menneskene du introduserte meg for. For de uforglemmelige minnene. For de dagene som gjorde at jeg overlevde kaoset ditt, og de menneskene som hjalp meg opp nr jeg l nede. Takk for at du svarte p noen av de viktige sprsmlene jeg hadde. Takk for at du avslrte mange sannheter jeg trengte vite om. 

2017 - jeg er klar for gi slipp p deg. Jeg er ferdig med  prve forandre p historien din. 

Jeg er ferdig med se tilbake p ting og tenke p hva jeg kunne gjort, eller hva jeg burde sagt. Jeg er ferdig med la deg ta s mye plass. Jeg er ferdig med holde fast i alle tingene jeg ikke gjorde, og alle drmmene du ikke lot meg oppleve. Jeg er ferdig med prve f alt til skje fr du tar slutt. 

Kanskje var du ikke ret for meg. Kanskje tok jeg feil om deg. Kanskje ville jeg ha mer fra deg, men n vet jeg du ikke var den rette. Du var ikke mitt r. Du var ikke unntaket. 

Jeg er glad i deg, men det er p tide g videre til bedre tider. Jeg er glad i deg, men n er det p tide la deg g. 

2018, jeg vet ikke hva jeg skal forvente, ei heller vet jeg mye om deg, men jeg er klar for deg. 2017 tok ikke knekken p meg. Jeg tar imot deg med pne armer og et pent hjerte. 2017 var utmattende, men jeg har fortsatt nok energi til gi deg mitt alt.