hits

Trenger du en ny start?

Er du noen, eller kjenner du noen, som trenger en ny start p et nytt og vakkert sted? Se her!

Rauma Kommune har "Verdens beste kommune for naturglade mennesker" som slagord. Er det kommunen for deg? Kanskje? Vel, man trenger ikke vre friluftsfreak for bosette seg her, men man br kanskje sette litt pris p hyefjell og dype daler og fjorder. 

Det finnes mange ledige stillinger her, LINK: 

Nordveggen - Jobb i Rauma

Det har seg ogs snn at jeg leter etter nabo, da det er en ledig leilighet i det huset jeg bor i. Og let me tell you, jeg (og du som flytter hit) kommer til ha verdens fineste utsikt, og dermed f mest valuta for penga. Bare se p det her:

Det eneste jeg nsker, er at du er et hyggelig ordensmenneske, som ikke har hund (da det i utgangspunktet ikke er tillatt i leiligheten, det kan kanskje g likevel hvis man er heldig). Hres det ut som noen du kjenner, eller som deg? Vel, her er link til leiligheten:

Finn.no - Leilighet

Hvis du har noen sprsml, send meg gjerne en DM eller en mail p ac.blogg@live.no. 

Del gjerne til venner og bekjente! 

Hjertet p utsiden

Slutt vr flau over ektheten din, over penheten din. Du er en sjelden rase i en verden som insisterer p late som. Late som at man ikke bryr seg. Late som at man ikke har flelser. Later som at alt er greit. Menneskene rundt deg som har ignorert flelsene sine over tid virker kanskje som om de har alt p stell, men de lider mest. De lever i fornektelse, de nekter gi slipp p tankene som har plaget dem fra morgen til kveld.

Du, der imot, er den modige. Du er den som har styrken til uttrykke srbarheten din.

Selv om det finnes enkelte mennesker som vil bli tatt p senga av de direkte komplimentene og kjrlighetserklringene, s skal du ikke la de forandre oppfrselen din. Du skal ikke la de skvise det myke hjertet ditt.

Nr du gr videre, s skal du omfavne rligheten din. Fortsett ha hjertet p utsiden. Skrik flelsene dine ut i tomrommet. Fortsett la verden vite hvem du er hva du vil ha. 

Slutt bry deg om at sende den frste meldingen eller ta det frste steget kan f deg til virke klengete eller desperat. De som kaller deg de tingene fortjener ikke flelsene dine.

Den rette personen vil sette pris p rligheten din. De vil vre takknemlig for at du dropper all leken, men heller gr rett til poenget. De vil vre glad for at de fr oppleve sine lykkelige dager sammen med deg s snart som mulig, i stedet for vente p at du omsider blir modig nok til innrmme hva du fler.

Blandede signaler er bortkasta tid. Det er bare en mte man bruker til skygge unna flelser og vanskelige samtaler. Nr du har hjertet p utsiden, s lrer du hva andre mennesker fler for deg raskere. Uansett om du innser det eller ikke, s sparer du p din egen energi. Du sparer deg selv for et knust hjerte.

Det er ingenting feil med innrmme sannheten din, i stedet for late som og finne p lgner som vil f deg til virke mer imponerende. Ingen vil ha falske venner. Ingen vil ha falsk kjrlighet. Alle som betyr noe kommer til se den ekte deg etter hvert uansett, s de kan like gjerne se den personen fra starten av.

Slutt vr flau over at du viser flelser i ansiktet, og at du har hjertet p utsiden, fordi det er bedre enn lyve til de du er glad i og til deg selv.

Du antar kanskje at det ikke fle noe er bedre enn fle alt, men du tar feil. Du burde vre takknemlig for hvor hardt hjertet ditt slr. Du burde vre glad for at du er den typen person som er i kontakt med flelsene sine, fordi de fleste mennesker er ikke s heldige. De fleste ville elsket fle den mengden flelser du fler.

Slutt prv vr noen andre, fordi du er verdifull akkurat som du er. Du er ikke svak. Du er ikke barnslig. Du er ikke for flsom.

ha hjertet p utsiden er ikke noe du burde skamme deg over. Det er noe du burde beundre ved deg selv. 

Alene

Det er en rlig sak. Det er noe alle fler p. Og det er noe som begynner g meg s ekstremt p nervene. 

Jeg har flt p det ekstra mye de siste ukene. Kanskje litt fordi jeg har flytta, kanskje fordi jeg hadde ting gjre p flere mneder i forveien slik at det ble ignorert. Jeg har egentlig flt p det periodevis de siste to rene. Men etter at jeg flytta, s er det som om det blomstra for alvor. Jeg ble mye mer bevisst p det. 

Og "det" er, at jeg fler meg s jvla alene og ensom.

"Hvorfor det? Du har jo mange venner." Har jeg egentlig det? Ja, jeg har noen f nre venner. De kjenner meg p godt og vondt. Men de er langt unna. 

De siste rene er jeg smertelig klar over at jeg har delagt gode relasjoner jeg hadde til andre. Men valgene jeg tok i den perioden, var grunnet i forvirring og sorg. Noe jeg forvrig har skrevet om tidligere, se link nederst. 

Det har ogs kommet nye mennesker inn i livet mitt, men som ogs forsvinner fr det har gtt lang tid. Hvorfor? Jeg aner ikke. Men jeg har en lei tendens til klandre meg selv. Og fortelle meg selv at jeg ikke er bra nok. Fin nok. God nok. Og alt det andre som hrer med. 

De nre vennene jeg har forteller meg at det er feil. De kjenner meg. Jeg er bra nok. Innerst inne veit jeg det. Jeg gjr alt for at alle rundt meg skal ha det bra. Men de fleste forsvinner fr jeg fr sjansen til vise dem de beste sidene mine. 

Begynnelsene p relasjoner idag er s jvla overfladiske. Alt skal vre s perfekt. Jeg er rebell nr det kommer til akkurat det. Jeg orker ikke late som at alt er perfekt. Det finnes ingen fasade. Ingen maske. Ingen filtrert realitet. Alt er ekte. P godt og vondt. Fra frste sekund, og da lper folk i motsatt retning. 

Kanskje man skal vre falsk, likevel. Kanskje det er det som er suksessoppskriften p ikke vre ensom. Jeg tviler. 

For ensomheten er s jvla vond fle p. Det er s... ensomt. Og tomt. 

 

Link til innlegget om den destruktive perioden, som br leses: FORANDRING FRYDER

 

Perfeksjonisme, feil og faen

Det finnes de menneskene som ikke glemmer feilene andre har gjort i fortiden. Snne som prver dra deg tilbake gjennom din egen skam, for f deg til tro at du ikke fortjener den drmmen du har kjempet s forbanna hardt for oppn.

Ordene deres er kalkulerte - mlbevisste missiler som de sikter inn p de svakeste punktene dine; punkter de vet du har blitt sret p fr.

Det her er det de forteller deg:

"Personen du en gang var, er den du alltid kommer til vre."
"Personen du var nr du var p ditt laveste, er det meste du kommer til vre."
"Du kommer aldri til bety mer enn feilene du gjorde."
"Du er verdils, hpls og ubrukelig."

Hvem faen er de til dmme deg? Ingen har rett til dmme deg.

Ingen har rett til holde deg fengslet til feilene dine nr de ikke vet en jvla ting om de valgene du hadde velge mellom, og hvor hardt du kjempet bare for overleve.

Ingen har rett til dmme deg for din menneskelighet. Til nekte deg retten til vre menneske. Til nekte deg gleden av den menneskelige egenskapen til kdde det til innimellom, og lre av det senere for gjre det bedre. 

Ingen har rett til ta fra deg gleden av gjennombruddet ditt. Til ta hver eneste lille drpe blod som stammer fra helbredelsen, veksten, forandringen, fremgangen, og gjr det verdilst.

Vi skal ikke mtte bli holdt fanget av grsdagen, til det mennesket vi en gang var nr vi ikke visste bedre. Vi er ikke bundet av feilene, til mtene vi sret andre p nr vre egne hjerter gjorde s jvla vondt p innsiden av de skjre brystene vre. Rock bottom er ikke det som definerer oss, nr ingen faktisk vet hva det har krevd klore oss ut av helvete for bli de menneskene vi er idag.

Vi er ikke fortiden.

Vi er ikke skammen.

Ingen har rett til dmme et hjerte de ikke kan se. 

Hjertet mitt er vakkert; det fornyes hver dag jeg vkner og bestemmer meg for at jeg skal gjre ting bedre. Jeg er verdifull. Jeg fortjener godt. Jeg er alt de aldri kommer til vre. 

Tilgivelse, stolthet, flere sjanser: det er disse tingene vi tilbyr mennesker nr vi forstr hvor skjr menneskeheten er. Nr vi forstr at nde alltid vinner over dom, og at det er hvordan vi tilbyr kjrlighet.

Det vil alltid finnes mennesker som kaster steiner. La dem for faen gjre det. For beina deres vil alltid st fast p land, nr de m st der se at du og jeg, blir havet. 

Magneten

Noen ganger lurer jeg p om jeg er en magnet for de som ikke bryr seg om kjrlighet. De som setter det lengst ned p lista over ting de vil oppn. De som alltid tror at det finnes noe bedre enn kjrlighet der ute.

Noen ganger lurer jeg p om jeg er en magnet for de som ikke kan holde det de lover. De som endrer mening ofte, de som gjr lovnader de ikke greier holde og de som forteller deg alt det du vil hre, men som aldri viser at handling betyr mer enn ord.

Noen ganger lurer jeg p om jeg er en magnet for de utilgjengelige. De som fortsatt er opphengt i eks'en, de som ikke fr seg selv til stole p noen eller elske noen igjen, de som er innadvendte, som heller vil hoppe fra et meningslst forhold til et annet, i stedet for starte noe ekte.

Noen ganger lurer jeg p om jeg er en magnet for de som ikke vil bli vrende. De som alltid gr fr det er for seint. De som alltid forsvinner akkurat nr du er i ferd med falle. De som forsvinner uten et ord, uten avslutning, uten mening. 

Men noen ganger lurer jeg p om det er meg, de sier du tiltrekkes det du er, s hva hvis jeg er den som alltid gr min vei og jeg kun finner de som ogs gjr det, de jeg veit jeg kan ha en kjemi med, de jeg kan forst.

Hva hvis det her er en form for kosmisk voodoo eller karma som hjemsker meg fra den frste gangen jeg forlot den som virkelig elsket meg, fra den frste gangen jeg stakk av fordi jeg var redd. Og hvis det er det, nr tar det slutt?

Alt jeg veit, er at jeg vil ha noen som blir vrende. Noen som ogs tvinger meg til bli vrende. Noen som ikke vil at jeg skal g min vei. Noen som roer ned kaoset jeg har p innsiden.

Jeg vil vre en magnet for de som er riktige, de som er klar for kjrlighet, de som er pen for prve og bli sret igjen, de som vil ha noe meningsfylt, de som faktisk vil ha en forpliktelse.

Noen ganger lurer jeg p om jeg er en magnet for de som gr sin vei, fordi jeg fortsatt lrer hvordan man blir vrende. Jeg lrer fortsatt hvordan jeg skal vre den personen jeg ser etter. Jeg lrer fortsatt hvordan jeg skal gi meg selv det jeg har bedt om at andre gir meg.

Tiden vil vise, tror jeg. 

I still drink tho'

Nr du er barn av en alkoholiker, er ikke hangoveren det verste med vkne dagen etter. Det verste er frykten for hva som skjedde kvelden i forveien. Det er frykten for at du har delagt alt det gode som noen gang har skjedd deg. hre om blackouts du har hatt er aldri gy, selv ikke nr du hadde en fin kveld og alle forteller deg hvor morsom du var, fordi du alltid venter p hre noe grusomt. Du er bekymra for at du sa noe du aldri kan ta tilbake. Du er bekymra for at du havnet i en krangel. Du er bekymra for at du dela noe. Du er bekymra for at du oppfrte deg som den fr deg i slekta. Du er bekymra for at bullshiten deres ble overfrt ned til deg.

Nr du er barn av en alkoholiker, begrenser du mengden du drikker. Du tillater deg selv morsomme kvelder men venner, men du lar aldri deg selv g over grensene. Du drikker aldri tidlig p morgenen. Du drikker aldri p jobb. Du drikker ikke en gang p vanlige hverdager. Det finnes enkelte typer alkohol du aldri rrer - og det er ikke fordi du hater smaken. Det er fordi lukten minner deg om vonde kvelder. Det er en pminnelse om noe du ikke vil bli. Du kan aldri drikke den typen alkohol selv, og du kan aldri kysse noen som drikker den heller. Den gjr deg kvalm. Den trigger alle de vonde minnene.

Nr du er barn av en alkoholiker, blir du nervs nr du er den eneste edru personen i et rom fullt av fulle mennesker. Du virker som en hykler siden du har hatt din del av fyllekuler tidligere, men det har ikke noe si. Du synes ikke det er noe morsomt nr noen begynner mumle ord og sjangle rundt i rommet. Du ler ikke nr du ser noen slite med holde hodet oppe fra bordet fordi de ikke greier sitte oppreist. Du skifter mellom tenke det er synd p de som er fulle, at du blir kvalm av dem, og vre redd dem. Du veit aldri om de kommer til bli sinte og hylytte. Du veit aldri hva som kommer til skje nr noen er pvirket av alkohol.

Nr du er barn av en alkoholiker, s har du et merkelig forhold med vodka. Det finnes de yeblikkene hvor du sverger at du aldri skal kjpe en flaske, fordi du er bedre enn som s. Det finnes de yeblikkene hvor du tillater deg selv drikke s mye du vil, fordi du ikke tror feilen den fr deg i slekta, kan ta fra deg sjansen til vre ung og ha det gy. Og det finnes de yeblikkene hvor du drikker litt for mye, eller er oppfrer deg litt for idiotisk, og lurer p om du kommer til ende opp med de samme drlige vanene. Det finnes de yeblikkene hvor du fler du har fullstendig kontroll p deg selv, og andre ganger hvor du lurer p om du har arvet en sykdom.

Nr du er barn av en alkoholiker, vil du vre bedre enn alkoholikeren. Du vil bevise for deg selv at deres DNA ikke definerer deg. 

Takk

Alle har vanskelige dager innimellom. Og noen dager kan vre ti ganger vanskeligere enn andre. Du veit, de dagene hvor du fler deg s delagt og tom p innsiden, den flelsen du ikke greier riste av deg uansett hvor hardt du prver. Det er p snne dager vi tar kontakt med de rundt oss i hp om sttte og veiledning. Dette er et srt trengt takk til det mennesket som alltid er der, og de andre. 

Du.

Takk. Jeg kommer aldri til kunne si det nok: Takk. Fra bunnen av hjertet mitt, setter jeg pris p hver minste lille ting du gjr for meg, snn mer enn du aner. Takk for at du snakker med meg p telefonen midt p natta, nr jeg fler meg fortapt og bare trenger noen snakke med. Takk for at du ikke pynter p sannheten, og alltid sier ting som de er, og takk for at du alltid tar (litt) hensyn til meg nr du gjr det. Takk for at du ikke dmmer meg, uansett hvor sjokkert du er over det jeg forteller deg. Takk for at du holder p hemmelighetene mine, uten fortelle dem til noen. Takk for at du bare lytter, nr det er alt jeg trenger, og for at du gir rd nr du veit jeg trenger det. Takk for at du ikke gir meg opp, og alltid hjelper meg med se lyset i enden av tunnellen. Takk. 

Jeg veit det er vanskelig til tider. Det finnes nok av ganger hvor jeg tyter om de samme greiene igjen og igjen, uten hre p de rdene du gir gang p gang, men du vender meg aldri ryggen eller ber meg om ta meg sammen. Du lytter, akkurat som du pleier, og gir meg de samme rdene igjen, i hp om at jeg skal ta det til meg. Jeg veit at det heller sikkert ikke var enkelt vre vitne til at jeg beveget meg rundt i det mrket jeg var i, jeg var ikke den personen du er vant til, og det var sikkert litt ubehagelig, men du ga ikke opp. 

Jeg kan ikke en gang beskrive hvor betryggende det er vite at jeg har en som deg. Det finnes veldig f mennesker som hadde orket holde ut s lenge som deg, og jeg er veldig takknemlig for at du gidder. Du tror p meg nr andre ikke gjr det, nr jeg ikke tror p meg selv, og det utgjr en strre forskjell enn du kanskje tror.

Alle har drlige dager innimellom, og vi m alle g gjennom de vanskelige tingene fr vi kommer til de gode. Takk for at du holdt meg i hnda nr jeg gikk over brua fra det drlige til det gode. P grunn av deg kom jeg meg mye raskere over, og jeg vil at du skal vite at jeg er takknemlig.

Til slutt, vil jeg du skal vite at jeg alltid kommer til vre der for deg ogs. Any day, any time, jeg er her alltid. Du er aldri alene nr du gr gjennom noe, og akkurat som nr du er her for meg, kommer jeg til vre der for deg. 

Hilsen,
takknemlige meg.  

den ufiltrerte realiteten

Det gir ikke mening.

Det er mange ord som gr gjennom hodet ditt akkurat n, men du fortsetter komme tilbake til dem, igjen og igjen.

Det gir absolutt ingen mening.

Hva er 'det'? En telefonsamtale midt p natta, et panikkanfall i lpet av det som s ut til vre en 'god dag', vre vken langt etter hverandres leggetid for diskutere det samme som ble diskutert for lenge siden, en irrasjonell frykt for noe, en slengbemerkning fra noen... 

'Det' kan vre hva som helst. Og 'det' betyr egentlig ingenting.

Eller, det gjr det, for deg. Dette er personen du elsker som grter fordi jeg er redd, fordi jeg fler meg fornrma, fordi angsten har vkna til live igjen eller depresjonen som hvisker meg i ret at jeg ikke er verdt en dritt. Dette er personen du elsker, og du ville gjort hva som helst for hjelpe, men den ufiltrerte realiteten i elske noen med angst - er at ofte, hva n enn 'det' mtte vre, ikke er relevant. 

'Det' kan vre en trigger, men ofte er 'det' noe s meningslst som at noen himler med ynene og ber meg om skjerpe meg. Du ville ikke gjort det mot meg, men selv du greier ikke forst hva som foregr, og at noen ganger gjr det deg like angstfylt som meg nr du prver trste.

Ja, angstfylt. Selv nr du blir sint, eller deprimert, eller ekstremt avvisende plutselig, s er du, innerst inne, ogs redd. 

Ingen forberedte deg p det her. Hvis du vokste opp uten kontakt med noen med en psykisk lidelse, s tenker du fortsatt i sitcom karikatur-banene - Sheldon som sprayer desinfiseringsmiddel ut i lufta hver gang noen hoster, eller som krever at kjresten hans signerer en forholdskontrakt (en liten greie kalt grenser og regler, som de fleste forhold kunne dratt nytte av, btw). Du tenker kanskje at psykiske lidelser er noe stort og overdrevet i realiteten, akkurat som det er p TV, og du tenker kanskje at lsningen er finne noen elske. 

Det er ikke din feil. Ingen forberedte meg p det her, heller. Angst og alle andre psykiske lidelser er ikke et valg, selv om verden behandler det som et valg og skylder p de som lider for at de ikke reagerer skikkelig til noe. Likevel, er du her, midt p natta, sliter med hndtere det, nr du vil sttte meg og fler at du feiler.

Du vil vre den sterke, men du veit ikke hvordan. 

Begynn med gi slipp p 'det'. Min angst er ikke et matematikk-stykke du m lse. Du vil ikke greie gjre livet mitt bedre ved fjerne hver eneste lille stressfaktor jeg mter. Det er en grusom, utakknemlig oppgave, en som aldri tar slutt og som aldri egentlig kan bli oppndd. Du vil delegge deg selv hvis du prver.

Jeg vil ikke at du skal gjre det, heller. 

En del av greia med angst, er at jeg m mte frykten min hver dag, og jeg m fortsette fremover uansett hvor redd jeg er. Jeg aksepterer, gjennom uendelig mange trer og svnlse netter og mengder med timer i terapi, at uansett hvor drlig jeg fler meg, s m jeg g dagen i mte og gjre mitt beste, akkurat som alle andre. Jeg forventer ikke spesialbehandling p grunn av angsten, og jeg ville aldri i mitt liv krevd det.

Jeg vil ikke at du, vennene mine eller familien min, skal bli sret i forsket p skne meg, nr realiteten er at, det ikke finnes noen mte fjerne alle de skumle tingene fra livet mitt p, det gr heller ikke an isolere meg fra stress. 

Jeg kommer ikke til deg for lsninger, men for kjrlighet og sttte. Jeg kommer til deg fordi du er en trygg person for meg, som bryr seg, som vil elske meg uten dmme meg, uten sinne, uten f meg til fle meg dum. Jeg kommer til deg fordi du vil trste meg, uansett hvor teit 'det' er, eller hvor lite mening det gir. 

Jeg kommer til deg fordi jeg stoler p deg. 

Og for vre helt rlig, s er ikke tillit noe jeg gir til alle. La meg vre glad i deg for den du er, ikke for hva du kan gjre. 

Bra nok

Hva hvis jeg fortalte deg at nkkelen til vre bra nok er noe jeg har p innsiden av ribbeina? Bokstavelig talt.

Som mennesker, har vi en tendens til se p oss selv gjennom feil type linse. Vi skaper oppfatninger av hvem vi er, og hva vi har tilby, basert p et syn vi har p oss selv som ofte er sentrert rundt feilene vre.

Alt for ofte hrer jeg noen referere til seg selv og si at de ikke er "bra nok" for et annet menneske. Jeg har ogs en tendens til snakke snn om meg selv, men nr andre sier det, forvirrer det meg og gjr meg trist, fordi jeg tror at vi alle er bra nok for hverandre, og her er grunnen til hvorfor.

Jeg er bra nok fordi jeg inni meg huser et hjerte som banker dypt og fler ting uten tvile. Jeg er bra nok fordi det bankende hjertet gir meg muligheten til elske noen p den dypeste mten. DET er alt som betyr noe. Fortiden min betyr ikke noe, feilene mine betyr ikke noe - det eneste som betyr noe, er at jeg har et hjerte. 

Neste gang jeg tillater at feilene mine styrer hvor mlbevisst jeg fler meg, skal jeg tenke p at - de rette menneskene, de genuine menneskene, de som ikke er bekjente eller falske venner i livet, de som inspirerer meg, lfter meg opp, de som sttter meg, ser meg aldri gjennom den linsa som er full av feil. Jeg er den eneste som gjr det. 

Det mennesket som beundrer meg vil elske meg for den jeg er, inkludert feil, fordi byrder og bagasje og usikkerhet - ingen av de tingene pvirker hjertet. Det pvirker bare hjernen.

Mennesket jeg tenker at jeg "ikke er bra nok" for, vil tro p hjertet mitt og ingenting annet, for det er hjertet mitt som definerer meg i deres yne, og ikke noe annet. Jeg er bra nok for det mennesket fordi jeg har en strlende evnen til bry meg. Jeg er bra nok fordi jeg har en overveldende evne til fle. Jeg kan ikke la for eksempel angsten overbevise meg om noe annet, og la den gi all byrden, tvilen og dmmingen til hjertet. For hjertet er den sterkeste delen jeg har i meg.

Hjertet mitt er sterkere enn fortiden min. Hjertet er sterkere enn tvilen. Hjertet kan bre bagasjen p ryggen og samtidig lpe i sirkler rundt fregnene i ynene p mennesket jeg beundrer. Hjertet mitt er sterkere enn feilene jeg har gjort, og det er sterkere enn negativiteten min. Hjertet mitt er sterkt. Det er motstandsdyktig. Det vil aldri, aldri forandre seg, eller bli delagt, eller miste evnen til gi hele seg til noen. Det er i stand til elske, uansett hva, og det er alt noen vil se i meg - alt som noen vil elske. 

Jeg frigjr det, fordi det er bra nok. 

Vr rlig, for faen

Disclaimer: Innlegget inneholder sterkt sprkbruk.

Svakheter svekker oss kun nr det blir tatt fra eller holdt borte fra oss, og jeg er lei av det forbanna stigmaet som er rundt mental helse.

Vi blir presset til holde det inni oss, klistre p oss et smil, mte dagen og late som at alt er s jvla fint, og nr det virkelig ikke er det, s er det bare legge p et filter og fake it until you make it. Selv om du svidt greier hndtere skammen og smerten som kommer av gjemme sannheten din fra verden, s bare gjem den likevel. 

Og hva du n enn gjr, ikke uttrykk mrket du har i tanken, eller klumpen du har i brystet, fordi folk vil da skjnne at du ikke er perfekt. Og Gud forby, snt kan vi jo ikke ha noe av. Du skjnner, hvis vi alle later som, s kan vi alle passe inn, og er ikke det en st lykkelig slutt?

"En, to, tre... smil og si 'CHEESE!'".

Det ser ut til at det fungerer, men det gjr det ikke, og den eneste bten som nesten kantrer nr vi unngr srbarhet og rlighet for alt det er verdt, er vr egen. Vi blir kastet overbord, rsker tak i ankeret for sttte, nr hele verden skriker til oss at vi m flyte, og forteller oss at vi m slutte syte, at vi har det bra, at det alltids kunne vrt verre. 

Her er rdet vi fr: Bare hold det for deg selv, og fortell lgner for skjule hva som faktisk foregr inni deg. Lat som og tro at tingene du trenger ikke er verdt snakke om, at de ikke er s viktige, at det ikke trengs for leve ditt beste liv. Alts, hvorfor skal du fortelle sannheten og dele av hjertet ditt nr du bare kan grave det ned og fortelle verden at du har det bra? 

"Jeg har det bra."

"Serist, det gr bra."

"Det gr s bra."

FAEN. TA. DET. DER.

Her er et par alternativer til fakta man kan bruke nr man prver komme seg gjennom livet:

Fakta: Shit happens.

Fakta: Ingen har alt p stell.

Fakta: Det er helt greit fle hvordan n enn i helvete du trenger fle deg.

Fakta: Hvis du ikke vil ha enkelte mennesker i livet ditt, s trenger du ikke beholde dem i livet ditt.

Fakta: Du er modigere enn du tror, og dele svakheter er et tegn p styrke. Svakheter som blir anerkjent, akseptert og delt er ikke svakheter i det hele tatt. Det er mot. Det er modig. Det er styrke.

Fakta: Mennesker som forteller deg noe annet er feilinformert, tar feil, er redd, eller bare er rasshl.

La oss hjelpe hverandre med bli sterkere, ved hjelpe hverandre med fle p svakhetene, okei?

Bare vr rlig, for faen.