Når pappa blir en storm – en bildebok jeg har skrevet for barn som vokser opp med uro

Categories Blogg

Noen barn gruer seg ikke til mørket.

De gruer seg til stemmene i stua. Til glass som klirrer. Til det de kanskje må rydde opp i imorgen.

De vet ikke alltid at det de opplever, ikke er normalt. At barn skal få være barn – ikke stille, flinke, ansvarlige voksne i små kropper.

 

📖 En bok for dem som aldri helt får puste ut

Jeg har laget en bildebok.

Ikke fordi jeg hadde tid, overskudd eller planla det. Men fordi jeg vet hvordan det føles – direkte eller indirekte. Fordi jeg har sett det, hørt det, kjent det – i meg selv, i andre, i barn som strever med å sette ord på det som ikke skal sies høyt.

“Når pappa blir en storm” er fortellingen om en ung jente. Hun elsker pappaen sin. Han er snill. De ler, ser filmer og spiller spill. Men når han drikker, forandrer han seg. Da blir stemmen hans annerledes. Da gjør kroppen hennes seg liten, og huset holder pusten.

Hun også.

💔 For barn som fortsatt elsker, selv om de er redde

Boka er ikke dramatisk. Den roper ikke.

Den visker nesten.

For mange barn lever ikke i kaos hele tiden – men i spennet mellom trygghet og uforutsigbarhet.

Mellom kjærlighet og frykt. Mellom lojalitet og uuttalte grenser.

Og disse barna trenger også historier.

De trenger å kjenne seg igjen – uten at noen peker og sier “dette er deg”.

 

🎯 Hvem boka passer for

Denne boka kan være:

  • en inngang til samtale med barn som lever i eller har levd i utrygge hjem
  • en ressurs i barnehage, skole, barnevern eller terapi
  • en støtte for pårørende som vil åpne opp
  • en speiling for voksne som selv har vært barnet i historien

 

💾 Hvordan få tak i boka

Boka finnes som digital nedlasting (PDF) i min Ko-fi-butikk.

Du kan kjøpe den for 50 kr – eller dele den med noen som trenger den.

Klikk her 👉 [LINK TIL KO-FI-PRODUKTET]

Du kan lese den digitalt eller skrive den ut. Ingen registrering eller navn trengs – det er trygt og anonymt.

 

💬 Hvorfor jeg deler dette nå

Fordi jeg vet hvordan det er å bære på noe uten språk.
Fordi jeg vet hvor vanskelig det er å hjelpe barn når man ikke har verktøy.

Fordi jeg tror på at vi kan gjøre en forskjell – én bok, én samtale, én lesestund av gangen.

Og fordi jeg ikke lenger tror at stillhet hjelper.

 

❤️ Del gjerne videre hvis du kjenner noen som trenger det.

Takk for at du leser.

Takk for at du bryr deg.

 

Paragraf-safari med usynlig kart

Categories Blogg

Du trodde kanskje NAV var en offentlig etat. Noe fast og forutsigbart. Et sted hvor mennesker i krevende livssituasjoner får støtte og trygghet. Neida. NAV er et realityshow med skjulte regler, bortgjemte skjemaer og et saksbehandlersystem utviklet av Kafka på speed.

NAV er det eneste stedet i Norge der det er forventet at du kan folketrygdloven bedre enn saksbehandleren, men også at du skal late som om du ikke kan den – for hvis du viser at du faktisk vet hva du har krav på, blir det… stille. Eller verre: chatten avsluttes.

Velkommen til NAV, hvor forvaltningskompetanse fra brukeren er mistenkelig, og paragrafkunnskap er suspekt. Hvor spørsmål som “Hvem behandler dette?” besvares med “Det er det vanskelig å svare på.” Og hvor henvisninger er det mest helhetlige tiltaket du får i løpet av et år.

Annonsørinnhold
Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt
Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Du spør én avdeling. De henviser til en annen. Den tredje sier du må snakke med den første. Den fjerde sier “vi har ingen ordning for det”, og den femte sender deg til en skjema-lenke som ikke inneholder et faktisk skjema.

Skjemaer hos NAV er forresten som enhjørninger: alle har hørt om dem, ingen har sett dem, og hvis du finner ett – gratulerer, du får ikke lagt ved vedlegg uansett.

Det finnes selvfølgelig rundskriv. Å, rundskriv! Disse eldgamle hellige skrifter som brukerne må ofre søvn og mental helse for å finne. Men har saksbehandleren lest dem? Nei. De har et internt verktøy som sier “uklar vurdering – anbefaler kontakt med lokalkontor”.

Lokalkontor, ja. Det kontoret du kanskje ikke tør bruke, fordi du allerede har blitt kvernet gjennom én runde NAV og ikke har plass til mer i systemnervesystemet ditt. Men du må. For NAV er strukturert som en labyrint hvor utgangen alltid er hos noen som “ikke har tilgang til saken din”.

Så sitter man der. Med åpne faner, rundskriv, lover, tidligere svar fra NAV, e-poster som motsier hverandre og en telefon som ringer med skjult nummer – og du tør ikke ta den, for det kan være NAV. Eller en ny saksbehandler. Eller noen som skal gi deg en ny runde forvirring, nå med mindre sympati og flere forbehold.

Og du prøver fortsatt å være høflig. Profesjonell. Forståelsesfull.
Men til slutt sitter du bare igjen og tenker:

“Hvordan i helvete ble jeg systemansvarlig for en etat jeg aldri har jobbet i?”

NAV er ikke laget for de som trenger hjelp. Det er laget for de som tåler å ikke få hjelp.
De som tåler å vente. Som tåler å lete. Som tåler å forklare det samme 17 ganger uten å heve stemmen. NAV er ikke trygghet. NAV er test. En test du må bestå – uten regler, uten poeng, uten jury. Bare et konstant trykk på “send inn på nytt”.

👇 Hva jeg faktisk prøver å få hjelp til:

Jeg forsøker å søke støtte til førerkortopplæring på medisinsk grunnlag – noe NAVs eget lovverk (folketrygdloven §10-6) åpner for. Grunnen er enkel: som småbarnsmor med varig funksjonsnedsettelse og angstproblematikk som gjør kollektivtransport uaktuelt, trenger jeg førerkort for å kunne håndtere helt grunnleggende hverdagslogistikk. Å komme meg til lege, behandlig, barnehage, butikk – og kunne være til stede for barnet mitt.

Men fordi NAV selv ikke forstår eller følger sitt eget regelverk, blir jeg kastet rundt mellom avdelinger som ikke vet hvem som skal behandle saken – eller nekter for at ordningen finnes. Så mens jeg kjemper for noe som egentlig burde vært rett frem, bruker jeg enorme mengder energi på å ikke miste motet helt.

Hvis du vil støtte det arbeidet – både emosjonelt og bokstavelig – er jeg oppriktig takknemlig:

👉 ko-fi.com/litenlykke (link)

Takk for at du leser. Og for at du ser oss som forsøker å kjempe i et system som gjør sitt beste for å slite oss ut.