Denne bloggen betaler ikke regningene. Den rydder ikke huset. Den passer ikke ungen.
Men den hjelper meg å ikke gå helt i oppløsning.
Her skriver jeg for å få ut trykket før hodet koker over.
For å føle at jeg fortsatt finnes til noe mer enn å sette på vaskemaskin og late som alt er greit.
Hvis du setter pris på det jeg skriver – enten fordi du kjenner deg igjen, blir provosert eller bare liker at noen sier det rett ut –
så kan du støtte bloggen med en kaffe eller to her:
👉 ko-fi.com/litenlykke (eller klikk på bildet under)
Støtten går til skriving, overlevelse og muligens en PepsiMax med isbiter og dyp eksistensiell tomhet.
Eller bare til å holde bloggen i live, uten å måtte begynne med affiliate-lenker og “5 tips for bedre hud og mental helse” (ingen fortjener det).
Takk for at du er her. Og for at du leser. Det betyr mer enn algoritmene forstår.
