Kjre Pappa

Dette er nok et av de tffeste og hardeste tekstene jeg har skrevet i mitt liv. Og samtidig som jeg skriver det her er det s ufattelig mange flelser involvert, og trene triller ustanselig. Men jeg fler jeg m skrive det her, for lette litt p sorgen. S kjre deg som leser dette, dette kommer til vre emosjonelt lese. 

For omtrent nyaktig en uke siden, alts mandag 12.september, mistet jeg mitt strste forbilde i livet. Min helt. Mitt alt. Min pappa. 
Pappa hadde vrt p sykehus en stund, og sist gang jeg s han var 12.juli. Jeg har aldri likt sykehus, eller se mennesker syke, s jeg dro ikke p besk. Situasjonen var lenge uviss, han ble tross alt bare innlagt fordi han hadde falt og knekt en del ribbein. Men med tiden ble lungene syke, og s bedre igjen. Vi hadde hp, alle sammen. Innerst inne forberedte jeg meg alltid p det verste, men hpte p det beste. S forrige mandag nr beskjeden kom, om at han hadde ftt en kraftig hjernebldning og alt hp var ute, var jeg p en mte forberedt. Det er vel egentlig en lgn, for man kan ikke vre forberedt p miste noen som man str spass nr. 
 

Men denne teksten er til deg pappa, min store helt og mitt store forbilde i livet. 

Frst og fremst vil jeg takke deg for at du alltid har passet s godt p meg. For at du alltid trstet meg nr jeg har vrt trist, at du stttet meg i tunge tider, passet p meg nr jeg var syk og alltid stilte opp. Jeg vil takke deg for alt du har lrt meg i livet. Det var du som tok meg med p min frste fotballtrening. Jeg hadde enda ikke lrt like fotball enda, men siden du var fotballdommer og tok meg med p kamper du dmte, s lrte du meg fotball. Og du lrte meg like det. For deg var fotballdmming en hobby og en lidenskap, men du presset meg aldri til begynne med sporten. Det bare falt seg s naturlig. Og om vi skal vre helt rlig, s var jeg jo ganske god i mine yngre dager. Akkurat slik som du i dine glansdager som spiller, trener og dommer. 

Du har lrt meg s mye mer enn fotball, pappa. Du har lrt meg fiske, og det finne roen i sjela av st i timevis fiske. Sm ting fra yrkene du har vrt innom i livet har du ogs lrt meg. Ting som du som elektriker kunne, har du lrt meg. N kan jeg mer enn bare bytte en lyspre, takket vre deg. Din utdanning innenfor helsefag har ogs hjulpet meg, pappa. For nr jeg skulle velge meg utdanning, s ville jeg g i dine fotspor. Og n gjr jeg det, jeg gr helsefag og skal bli vernepleier i fremtiden. 

Jeg kunne alltid ske trst og rd hos deg, pappa. For du hadde som regel svar p det meste. Det var alltid en lsning p alt. Og om det ikke fantes en lsning, s skapte vi en lsning sammen. Men vi hadde ogs vre uenigheter om mye. Det har vrt opphetede diskusjoner under fotballkamper, krangler om smting, om valg du eller jeg har tatt. Men vi ble alltid enige til slutt, og uvenner har vi aldri vrt fordi vi forsto hverandre. 

De siste rene har du ikke alltid hatt det s greit, pappa. Og jeg vet du prvde beskytte oss barna ved prve skjule det. Jeg vet ogs at du skyldte deg selv for at jeg sliter med angst og tunge perioder. Men kjre pappa, det er ikke din feil i det hele tatt. Det er ingens feil. Jeg har sett du har hatt det vondt, og derfor har jeg mange ganger hatt drlig samvittighet nr du har vrt hjemme alene, og jeg har vrt andre steder. Men samtidig har jeg visst at du fikk hjelp med det du hadde vondt for snakke om, og at mamma alltid passet godt p deg. For det gjorde hun. Du er og var tross alt hennes bestevenn, soulmate og store kjrlighet i livet. Og jeg lover at vi skal passe godt p henne n ogs n nr du ikke er her lengre. Du og mamma har ogs vrt de som har vist meg hva kjrlighet er. Hvor fint kjrlighet er, og hvor viktig det er vise kjrlighet og omsorg til de man er glad i. Det er jeg evig takknemlig for.

Mest av alt er jeg stolt, pappa. For at nettopp du var min pappa. Fordi du var et av de snilleste menneskene i verden. For selv om du hadde dine indre demoner sloss med, s gjorde du aldri noen noe vondt. Du sa aldri nei nr noen spurte om hjelp. Du ga omsorg, trst og sttte der det trengtes. Du hadde verdens strste, varmeste og godeste hjerter, pappa. Og tanken p at mine fremtidige barn ikke fr oppleve varmen din, latteren din, klemmen din, kunnskapen din og deg, gjr meg s uendelig trist. Men jeg skal fortelle dem om deg, pappa. De skal f se bilder av deg og lre hvem du er. For jeg er halvparten av deg, og om jeg bare har halvparten av den uendelige mengden gode egenskaper du hadde, s er jeg fornyd. 

Men n er det min tur gjre deg stolt, pappa. Jeg vet du hele tiden har vrt stolt av meg tidligere, men da har jeg alltid hatt deg lene meg p. Fra n m jeg klare alt p egenhnd, og det skal jeg nok greie. For du kommer alltid til ha en stor plass i hjertet mitt, pappa. Du kommer alltid til vre med meg. Til og med den dagen jeg gifter meg. 

Takk for alt kjre, gode, snille, varme, omsorgsfulle, kunnskapsrike, fantastiske, elskede pappaen min. Jeg sa det ikke nok nr du var her, men jeg er s uendelig glad i deg og takknemlig for alt. N fikk du endelig fred, selv om det var alt for tidlig. 

Hyt elsket og dypt savnet vil du alltid vre <3

3

Jeg fr s vondt av lese dette innlegget.

Min strste helt her p jorden, er min pappa.

Jeg kan virkelig ikke begripe hva du gr igjennom.

Kondolerer s mye <3

Kondolerer s mye <3

For en utrolig rrende tekst!

Kondolerer s utrolig mye <3

Skriv en ny kommentar