Perfeksjonisme, feil og faen

Det finnes de menneskene som ikke glemmer feilene andre har gjort i fortiden. Sånne som prøver å dra deg tilbake gjennom din egen skam, for å få deg til å tro at du ikke fortjener den drømmen du har kjempet så forbanna hardt for å oppnå.

Ordene deres er kalkulerte – målbevisste missiler som de sikter inn på de svakeste punktene dine; punkter de vet du har blitt såret på før.

Det her er det de forteller deg:

“Personen du en gang var, er den du alltid kommer til å være.”
“Personen du var når du var på ditt laveste, er det meste du kommer til å være.”
“Du kommer aldri til å bety mer enn feilene du gjorde.”
“Du er verdiløs, håpløs og ubrukelig.”

Hvem faen er de til å dømme deg? Ingen har rett til å dømme deg.

Ingen har rett til å holde deg fengslet til feilene dine når de ikke vet en jævla ting om de valgene du hadde å velge mellom, og hvor hardt du kjempet bare for å overleve.

Ingen har rett til å dømme deg for din menneskelighet. Til å nekte deg retten til å være menneske. Til å nekte deg gleden av den menneskelige egenskapen til å kødde det til innimellom, og å lære av det senere for å gjøre det bedre. 

Ingen har rett til å ta fra deg gleden av gjennombruddet ditt. Til å ta hver eneste lille dråpe blod som stammer fra helbredelsen, veksten, forandringen, fremgangen, og gjør det verdiløst.

Vi skal ikke måtte bli holdt fanget av gårsdagen, til det mennesket vi en gang var når vi ikke visste bedre. Vi er ikke bundet av feilene, til måtene vi såret andre på når våre egne hjerter gjorde så jævla vondt på innsiden av de skjøre brystene våre. Rock bottom er ikke det som definerer oss, når ingen faktisk vet hva det har krevd å klore oss ut av helvete for å bli de menneskene vi er idag.

Vi er ikke fortiden.

Vi er ikke skammen.

Ingen har rett til å dømme et hjerte de ikke kan se. 

Hjertet mitt er vakkert; det fornyes hver dag jeg våkner og bestemmer meg for at jeg skal gjøre ting bedre. Jeg er verdifull. Jeg fortjener godt. Jeg er alt de aldri kommer til å være. 

Tilgivelse, stolthet, flere sjanser: det er disse tingene vi tilbyr mennesker når vi forstår hvor skjør menneskeheten er. Når vi forstår at nåde alltid vinner over dom, og at det er hvordan vi tilbyr kjærlighet.

Det vil alltid finnes mennesker som kaster steiner. La dem for faen gjøre det. For beina deres vil alltid stå fast på land, når de må stå der å se at du og jeg, blir havet. 

Siste innlegg