Om: "Innvandring kan ikke handle om flelser"

Jeg har egentlig for vane holde kjeft nr det kommer til snne politiske ting, rett og slett fordi jeg tenker politikk er innviklet og fordi det er fort gjort trkke p noens tr. Og fordi innvandringspolitikk spesielt er noe som mange har mye si om. Og fordi jeg har en tendens til ikke mene det samme som mange andre.

Sylvi Listhaug pstr p sin blogg at vi ikke kan "styre innvandringspolitikken basert p flelser". Og det er forsvidt greit det, for det har flesteparten av de oppegende menneskene i det landet her skjnt for lenge siden - det at norsk innvandringspolitikk i hennes yne ikke handler om flelser. Eller om hjelpe de som trenger det. Eller bruke sunn fornuft med fokus p menneskene og likeverd. For det er det innvandringspolitikk burde handle om - likeverd. Men det bryr ikke verken hun eller mange andre seg om. For i teorien har alle mennesker like rettigheter. Og strst er retten til livet selv. Men aldri i verden om den retten skal gjelde mennesker i nd.

Nr et menneske rmmer fra et krigsherjet land, s rmmer de ikke bare for moroskyld. De rmmer for unnslippe dden, de vil leve. De har sett krig, mistet familiemedlemmer, levd i helvetet. N vil de leve, selv med alle traumene en krig gir dem, s vil de leve. Men da komme til et land som Norge, med en s absurd innvandringspolitikk, det m vre vondt.

Norge har et godt rykte, en god fasade. Et fredfullt land som lever av oljen, har gratis helsetjenester, gratis skole. Men Norge vil ikke ha flyktninger, for de "delegger" den norske idyllen. (Les: norsk idyll? H?)

Den norske idyllen (kan) defineres som at det bare skal bo etniske nordmenn her. 17.mai er vr dag, barnas dag. Kristendommen har sttt sterkt i Norge siden gud vet nr (pun intended). Vi skryter av hye fjell og dype fjorder. Turistene kommer i hopetall for se p alt det fine vi har, men ingen utenifra (og spesielt ikke de som kommer i nd) fr bosette seg her med mindre de har en jvla god grunn (det at du er 12 r og kommer hit alene fra et krigsherjet land er ikke alltid godt nok).

For kunne bosette seg her burde man kunne norsk, vite ting om Norge som ikke en gang en etnisk norsk nordmann p over 70 r vet, vre villig til integrere seg (selv om det ikke er noen garanti for at man fr bli her), ha plettfri vandel, og helst ikke ha noen familie eller religis oppfatning. Det spiller forresten ingen rolle om du holdt p drukne p vei over et hav, eller har lpt for livet. UDI er dessverre ikke s snill. Og hvis du frst fr komme inn? Da m du bo p et mottak som ligner et fengsel frem til du enten fr svar p sknaden din (som kan ta mange r), eller du (aller helst) reiser hjem igjen frivillig.

Snn er det. Hva skjedde med en human innvandringspolitikk? Jeg forstr at de som kommer hit p "feil grunnlag" blir sendt hjem, at de som er kriminelle blir sendt hjem, at de som har ftt avslag p asylsknaden blir sendt hjem. Men hvorfor behandler vi resten som dritt? Har de ikke opplevd nok? Og hvorfor sender vi ut mennesker som har bodd her i revis, som har integrert seg og som faktisk bidrar til det norske samfunnet? Eller enslige mindrerige, de som er de mest srbare og som fortjener bli tatt i mot med pne armer? Er det fordi de er de dyreste ta vare p? Er det virkelig(?!) den konomiske kostnaden det kommer an p?

Vel, newsflash. Alle som bor i Norge idag er i utgangspunktet en form for innvandrer. Om ikke du er det, s er det en forfar langt bak i slektstreet ditt som er det. Hvis alle tar en DNA-test, s finner alle ut at ingen er 100% etnisk norske. Vi stammer alle fra et annet sted. Og vi er alle integrerte p vr egen mte, vi har alle vr oppfatning om hva som betegnes som "norsk". Men likevel greier vi ikke ta imot mennesker som rmmer fra krig? Det er greit vi er et folkeslag som ikke snakker med fremmede vi mter p gata, men det gr an bruke hodet og sunn fornuft likevel.

Vi leier inn billig arbeidskraft fra st-Europa. Svenskene kommer til Norge for jobbe fordi det er bedre lnninger her. Utlendinger generelt tar de jobbene vi ikke gidder ta fordi vi vil ha status, men de godtar det fordi de tjener bedre enn i hjemlandet. S vi kan ta inn billig arbeidskraft, men ikke mennesker som rmmer fra krig? Hva er det vi egentlig er s redde for? Kristendommen er ikke lenger "hovedreligionen" i Norge, men veldig f gr i kirken med mindre de m uansett. Islam er ingen djevelsk religion det heller, alt negativt du ser p nyhetene om Islam er basert p ekstremister som har tolket religionen i feil retning. Ekstremister finnes det uten en religion ogs, krig kan det bli uten at religion er involvert. (Bare tenk Trump og Putin, der handler det ikke om religion. Men om muskler og penislengde).

Vi har ingenting vre redd for nr det gjelder innvandring, bortsett fra vrt eget omdmme, da, som skal vre s plettfritt og perfekt slik at turistene vil komme hit for bruke penger. Noen innvandrere er kanskje kriminelle, men da fr vi heller stramme inn sikkerhetsdelen av "innsjekken" istedenfor dra alle under samme kam.

Ikke alle er kriminelle, men alle er vi mennesker. Og alle mennesker fortjener en sjanse.

Og nr det kommer til oljerikdommen vr? Den kan vi faktisk takke en pakistansk innvandrer for.

Om: "Happy go lucky" og inkompetente anmeldere

Idag er det premiere p det nye programmet Ida Fladen har laget, "Happy go lucky". Et program som omhandler mental helse og psykiske problemer, som setter skelyset p hvordan vi som sliter kan f det bedre. Og ikke minst flger Ida's egen reise og kamp mot depresjon og angst. Jeg mener et snt program er viktig, for mental helse er (dessverre) fortsatt et tabubelagt tema i vrt samfunn. 

Jeg var innom VG for lese nyheter. Oppdaget at en eller annen fyr hadde skrevet en anmeldelse om de to frste episodene av "Happy go lucky". Det frste som mter meg er terningkastet - en treer. Du kan lese anmeldelsen HER. (link).  "Jaja" tenkte jeg, "det er vel bare enda en fyr som ikke vet hva han snakker om". For hele anmeldelsen er bare svada i mine yne, anmelderen leter virkelig etter ting sette fingeren p. Ting som ikke er politisk korrekt, som han ikke interesserer seg for og som derfor ikke hrer hjemme p skjermen. Jeg ble lettere irritert, men ble ikke forbanna fr jeg mtte kommentarfeltet under selve saken. 

For du kjre vakre vene. Nok en gang styrkes poenget mitt; mental helse og psykiske problemer trenger bli snakket om - og det HYT. For her er et utdrag av inkompetente uttalelser fra kommentarfelt-troll som tydeligvis ikke veit hva de snakker om:

"Med de nye generasjonene av manisk narcissistiske unge har enhver naturlig utfordring i livet ftt en psykiatrisk diagnose. Det som vi tidligere s p som helt vanlig motstand i livet har blitt sykeliggjort og blst ut av alle proporsjoner med en sulten terapeutprofesjon som ivrige pdrivere. Dette fr ikke bare Fladens program til fremst som en feilsltt, oppmerksomhetssugen selfie. Det avkler hele livslgnen og den overfladiske selvdyrkelsen til hennes generasjon. Det eneste det ikke vekker er sympati og medflelse."

"Har Ida vrt deppa? Med all den suksessen? Unger i dag er rare.."

"Helt enig! Seertallene har gtt ned etter Prosjekt Perfekt. Back to scratch. Utlevere seg selv. Og gjerne prve overg forrige gang med ta enda mer tabubelagte tema. Alle har hatt det vondt i blant. Og Ida Fladen ogs kan ha hatt det. For all del. Men starte p ny og utlevere seg for prve f opp seertallene? Hallo? Dette er tema som burde belyses absolutt p tv og ufarliggjres. Men ikke av noen som lar seg avbilde naken med p forsiden av VG Magasin Helg speilegg p brystet for bekjempe kroppshysteri (!!) og som nrmest skriker etter oppmerksomhet og seertall. Dette er bare trist."

Det frste jeg legger merke til er angrepet p Ida Fladen. P henne som person. Og det er faen ikke greit. For nr man frst har tatt det tffe valget med vre pen om sine problemer, uansett om det er p tv eller ei, s burde man i utgangspunktet bli respektert for det. For et snt valg er ikke lett, fordi man VEIT at man ikke mter mye forstelse fra den strre delen av befolkningen. Og hvorfor det? Fordi de ikke vet hva det vil si ikke greie st opp om morgenen, ha tanker som forteller deg hvor mislykka du er, om hvor stygg du er, om hvor lite du fortjener de gode tingene du har i livet. De skjnner det ikke, og nr noen frst tar valget om vre pen om disse tankene - s slenger de uforstende trollene seg p de mrke tankene og sier nyaktig det samme. 

I dagens samfunn, i 2017, forventer jeg at vi greier heve oss over trangen til vre drittunger p nett. At vi kan lukke opp drene vre, vre pen, skape forstelse, respekt, sttte og gi omsorg til de som trenger det. Det er hardt vre deprimert. Det er hardt ha angst, og det er enda hardere ha begge deler samtidig. leve i et samfunn som fnyser av deg, og sier du skal "ta deg sammen" nr du sier du sliter, kan ta knekken p alle og enhver. For n er det for faen nok. 

Vi er pne og har toleranse for fysiske sykdommer. Sykdommer som er synlige p kroppen. Men ikke de sykdommene som er usynlige. Dagens ungdommer kalles late, bortskjemte og selvopptatte. Men ingen generasjon fr dem har vrt utsatt for et strre press. Et press om vre perfekt, ha toppkarakterer, se bra ut, f flest likes osv. Sosiale medier delegger mye, men kan ogs hjelpe mange. 

 

S, kjre Ida Fladen. 
Faen for et forbilde du er. Jeg hper du har det bra, og gir en lang finger til kommentarfelt-troll og inkompetente anmeldere. For vi som sliter med angst og depresjon, som er pne om det men som ikke nr like mange som deg, vi trenger deg. Vi trenger at du er pen om det, at du viser oss at man kan bli bedre. Vi trenger at du pner opp for debatt, samtale og penhet rundt mental helse. 

Jeg har sett alle 8 episodene av "Happy go lucky" p Tv2 Sumo idag, og du fr terningkast 6 fra meg. For du ga meg inspirasjon og motivasjon til finne en vei ut av mrket. Og jeg er sikker p at du inspirerer mange andre ogs. Takk for at du er pen, for at du har laget programmet, for at du viser vei. Bare takk. Sammen skal vi vinne over tabuet, og skape mer penhet. 


(bilde lnt fra idafladen.no)

"Happy go lucky" har premiere ikveld p Tv2 kl 22.15.

 

Og til den anmelderen i VG: Du fr terningkast 2. Egentlig 1, men de siste setningene i anmeldelsen reddet deg fra stryk.