"du har ett starkt hjärta"

EKG'en var fin. Ingenting å bekymre seg for der sa han, den høye mørke svenske turnuslegen. (Visste forresten ikke at det fantes høye og mørke svensker, men det er en helt annen sak). Hjertelyd, hjerterytme og alt var fint. Jeg satt fortsatt som et spørsmålstegn etter at han hadde sagt alt det, og lurte fortsatt på hvorfor det gjør så vondt. Fysisk vondt. Som om noen knivstikker meg i venstre bryst.  

"Du kämpar med ångest?" spurte han. "Ja?" sa jeg. Angsten kunne spille inn på sånne ting, men ikke gi fysiske smerter over lang tid. "Bryr du dig mycket om andra människor? Om de omkrig dig mår bra?" spurte han. Og med en gang skjønte jeg hvor han ville. For han leste meg som en åpen bok. Jeg bryr meg mer om hvordan menneskene rundt meg har det, enn meg selv. Jeg setter andre i første rekke, redder andre før jeg kan redde meg selv. Det har bare blitt sånn. Det er min måte å takle min egen angst på, å fokusere på at andre ikke havner i samme gjørma som meg. 

"Du har ett starkt hjärta, som har arbetat hårt för att ta hand om andra. Efter allt du har gått igenom de senaste 6 månaderna, har du glömt dig själv och dina känslor. Allt du har fokuserat på är att andra mår bra. Du måste låta andra ta hand om dig lite också.". På dette tidspunktet begynte det faktisk å føles litt creepy, at han kunne lese meg såpass godt. En høy mørk svenske jeg aldri har møtt, som er her på et turnus-vikariat i to uker, leser meg som en åpen bok. Sier alt om meg selv, som jeg ikke tør si høyt. Jeg tør ikke si at jeg trenger å bli tatt vare på, selv om jeg ønsker det. Samtidig vil jeg jo klare meg selv, knuse angsten på egenhånd. Men det er visst ikke sånn det fungerer. De som kjenner meg godt har sagt det mye og ofte, men jeg hører ikke etter. Men når et fremmed menneske sier det, så kommer det som et slag i ansiktet. 

Fysisk er jeg frisk. Det er ingen tvil om det. Jeg er bare mentalt sliten, som igjen gjør at angsten og følelsene tar i bruk fysiske virkemidler for å få meg til å høre etter. Så da får jeg vel bare høre etter, da. Og håpe noen er sterk nok til å ta vare på meg litt også. I hvert fall en liten stund. For mitt angivelige sterke hjerte slutter aldri å bry seg om andres ve og vel. 



 

Og sånn btw, så vet jeg jo at hjertet ikke ligger helt ut til venstre, det ligger mot midten av brystkassen. Jeg har jo lest x-antall med anatomi det siste året, så såpass vet jeg.

4 kommentarer

Veldig bra skrevet!

Anne-Cathrine

12.01.2017 kl.10:51

I r l i n--> Vinn Polaridkamera! <---: Takk :)

Kristine

12.01.2017 kl.00:46

I venstre bryst...

Ikke i venstre side av brystet, altså.

God bedring - og en ditto natt ^^

Anne-Cathrine

12.01.2017 kl.10:50

Kristine: I venstre bryst og venstre side av brystet er det samme prinsippmessig ;) poteto, potato.

Skriv en ny kommentar

Anne-Cathrine

Anne-Cathrine

23, Rauma

Skriver om min daglige kamp mot angst og depresjon. Psykisk helse og personlig terapi er nok det du finner mest av her. Kontakt: ac.blogg@live.no

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits