tjuesekston - one hell of a year

Med tre dager igjen av året er det vel på tide å oppsummere litt. Samle tankene, opplevelsene, fylle glasset. Mye har skjedd, so let's do this.
 

Livet generelt
Ja, hva skal man si. Med sosial angst så er det jo varierende hvor mye man er sosial. Årets første 6-7 måneder var nesten angstfrie, og dermed var jeg også mye sosial (mener jeg selv ihvertfall). Det ble kanskje i overkant mye festing og tull, men sånne perioder er bare gøy. Jeg kan se tilbake på mange morsomme opplevelser, og mange minner og mennesker jeg setter pris på. 

I midten av juli forandret jo alt seg. Lite visste jeg da om hva de neste tre månedene skulle bringe. Og lite visste jeg om at en dag i midten av juli var den siste dagen i mitt liv jeg skulle se den kjære pappaen min. Men sånn ble det altså. Juli, august og september ble noen usikre måneder hvor livet bare sto på vent. Ingen visste helt hva som kom til å skje, men vi levde i håpet om at alt kom til å gå bra. 12.september, nøyaktig tre måneder etter at jeg så han hjemme for siste gang, mistet vi håpet, vi mistet en del av hjertet, min kjære pappa døde. 

Tiden etter har vært vanskelig og tøff. Jeg tar meg stadig i å tro at han snart kommer inn døra hjemme igjen, enda jeg har besøkt graven hans flere ganger. En sjelden gang er det som om det også går opp et lys for meg, og jeg innser at han faktisk er borte for alltid. Hver gang det skjer knuses hjertet mitt på nytt. Han var min store helt, min rådgiver, støtte og alt. I den første tiden etter at han døde skrev jeg også et innlegg er på bloggen, som fikk mye mer respons enn jeg hadde drømt om. Sorgen og savnet blir nok aldri helt borte, men vi lærer heller å leve med det. Jeg velger å fokusere på de gode minnene, og takknemligheten over at nettopp han var min verdens beste pappa.

(Les innlegget her: Kjære Pappa)



Studier 
Boy oh boy, mengden skolearbeid... Hjernen min kollapser så fort ordet "skole" kommer for øyet. Det har vært mye i år, akkurat det kan jeg vel for selv også. Høsten 2015 og nå i 2016 har jeg tatt VG1 Helse- og Oppvekstfag og VG2 Helsefagarbeider som privatist, noe mine "overordnede" ikke hadde tro på at jeg skulle greie å fullføre. Men jeg har fullført, og det med glans (og et lite fuck you til de som ikke trodde på mine egenskaper). Bare se her: 


(og ja, jeg ble ferdig nesten et år før fristen. enda et fuck you til de som ikke trodde på meg)

I året som kommer blir det eksamener i alle fag jeg har jobbet med i år, forhåndsstart på praksistiden som helsefagarbeider og eventuelt mer skolearbeid i tillegg. Hvis jeg velger å ta opp flere fag i 2017, blir det VG3 slik at jeg får studiekompetanse og har den klar til praksistiden min er ferdig, og dermed slipper å kaste bort et år mellom praksis og høyskole. We'll see. 

 

2017
Jeg håper året som kommer blir fint. At jeg får fullført og bestått eksamenene jeg skal ta, at praksisen går fint, at jeg får mange lærerike opplevelser. For jeg har fortsatt mye å lære, både når det gjelder yrke og livet generelt. Hva universet har på lager for meg er det ingen som vet, men jeg håper det er noe fint, for det året her har vært slitsomt. 
Jeg håper mine nære og kjære også får et fint år, med mange fine opplevelser. Sammen med meg. Neida. Joda.

 

 

For å summere opp alt; faen for et år det har vært. Jeg er SÅ klar for et nytt år, med blanke ark og fargestifter tell. Let's wrap this shit called 2016 up, and make 2017 a better year. I'll drink to that. (men ikke like mye som nyttårsaften ifjor, for da endte jeg i grøfta og ble kald.)

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Anne-Cathrine

Anne-Cathrine

23, Rauma

Skriver om min daglige kamp mot angst og depresjon. Psykisk helse og personlig terapi er nok det du finner mest av her. Kontakt: ac.blogg@live.no

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits