I regret everything

.. and I'm crying while writing this post.

Noen dager er tunge, alt er bare tåkete og man begynner å tenke over valg man har gjort i livet. Idag har vært en av de dagene, og etter mye tanker kan jeg med hånda på mitt knuste hjerte si at jeg angrer på alle valg jeg har tatt frem til nå. Alle valg som har ført til at jeg har de følelsene jeg har idag. Menneskene jeg har latt påvirke meg i perioder av livet hvor jeg var sårbar, som gjorde større skade enn noe annet. Jeg angrer på at jeg valgte å slippe menneskene inn til hjertet mitt, at jeg ga de muligheten til å komme innenfor rekkevidde til å gjøre skade. Til å såre.

Det sies at noen mennesker kommer inn i livet ditt av en grunn, at de enten er en velsignelse eller en lærdom. Når du har lært det skjebnen mener du trengte å lære, forlater de deg igjen. For meg har alle lærdommene vært ulv i fåreklær. Jeg føler at de heller har vært en slags straff for å være naiv. For å ha et stort hjerte, som bryr seg om selv den simpleste mannen i gata.

Menneskene som har fulgt meg gjennom mange år mener jeg er sterk, fordi jeg alltid overlever motgangen jeg møter. Idag er en av de dagene hvor jeg ikke tror på et eneste ord av det de sier. Jeg føler meg svak, naiv og sliten. Hver gang jeg har møtt motgang dette året her, har jeg tenkt at "nå kan det faktisk ikke bli verre". Hver gang har jeg tatt like feil. For hver gang det har kommet et nytt fjell jeg må over, har det vært dobbelt så stort som det forrige. Og den gangen her vet jeg ikke om jeg kommer meg over.

Jeg har ikke spist på tre dager, jeg har hatt konstant angst og sovet mer enn jeg har vært våken. Jeg har grått mye i stillhet, og hatt tanker jeg ikke ønsker at min verste fiende skulle kunne oppleve. Og jeg er sliten. Så. Utrolig. Sliten.

Også denne gangen spør jeg meg selv om hvorfor jeg gidder å dele det her med verden, men jeg overbeviser meg selv om at åpenhet er viktig og at noen kanskje føler for å bry seg. Selv om jeg ikke har tillit til noen for øyeblikket. For hver gang jeg gir noen min tillit, og mitt hjerte, blir det ødelagt.

The End.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Anne-Cathrine

Anne-Cathrine

23, Rauma

Skriver om min daglige kamp mot angst og depresjon. Psykisk helse og personlig terapi er nok det du finner mest av her. Kontakt: ac.blogg@live.no

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits