"christmas is cancelled"

Gjesteinnlegg (anonymisert)

"Hei.
Det nærmer seg jul, og jeg har noe på hjertet som jeg ikke kan dele med hvem som helst og hvor som helst, så tenkte å dele det med deg som et gjesteinnlegg på din blogg, da du er en av de mest ærlige menneskene som finnes og har guts nok til å legge ut den styggeste sannhet. 
Saken er at jeg er en jente på 14, og  for noen dager siden kom mamma med følgende beskjed "jula er avlyst, vi har ikke råd til mat eller gaver". Hvilken 14-åring er det som vil høre noe sånt? Ikke jeg ihvertfall. Men jeg har fryktet at beskjeden skulle komme helt siden tidligere i år. Du skjønner, vi har ikke så mye penger i utgangspunktet, så mamma sliter med å få ting til å gå rundt hver måned. Hun er uføretrygda (eller hva det heter), og noen i familien døde for ikke så lenge siden, og hun skal liksom betale for begravelse og alt det der. Og jeg har hørt hun prate på telefon om nav, og om hvor lite penger vi har. Men hun har liksom hele tiden sagt at "vi skal lage jul iår som før", helt frem til nå for noen dager siden. For nå får hun ikke nok penger i desember. Og jeg er så redd for at hun skammer seg, og at vi ikke får feire jul."

 

 

 



 

 

 

 

 

Gjesteinnlegget kommer fra min angst.
Realiteten er slik som beskrevet i teksten, det meste av det ihvertfall, den dramatiske beskjeden om at jula er avlyst har ikke kommet - enda. Men situasjonen er ganske vanskelig allerede. Ingen vil dele med verden hvordan ting egentlig er, men jeg greier ikke flere våkenetter og dager med angst og bekymringer over hvordan ståa er. Per dags dato er det jeg som betaler for det meste her i huset, fordi ting er som de er. Noe som igjen resulterer med at jeg går i minus hver måned. Jeg kan våkne av panikkangst midt på natta, fordi ting er som de er. Jeg kan bryte ut i sinne av den minste ting, fordi ting er som de er. De fleste som kjenner NAV, vet at de ikke alltid løfter en eneste finger for å hjelpe - i vår situasjon har de heller gjort alt de kan for å ødelegge. For å straffe oss etter å ha mistet pappa. Og det er kanskje stygt å si det, men jeg er glad pappa slipper å oppleve akkurat det her. At pengene ikke strekker til, at regningene ikke blir betalt, at maktpersoner henger over deg og kjefter "her har du ei litta krone, se om du får til å fikse livet ditt med den, mer får du ikke", at vi kanskje ikke får jul. 

Jeg vet ikke om det blir noen jul på oss i år, om det blir pinnekjøtt til middag og gaver under treet, eller om det blir Fjordland og en julekake eller to. Og hvis noen hvil kontakte meg om det innlegget her, gjør det på mail eller privat melding på Facebook. Og kontakt kun meg, for nå bærer jeg skammen, ydmykelsen og alt ansvaret på mine skuldre - ikke fordi jeg vil, men fordi jeg føler jeg må.

(Takler egentlig greit å dele ting, men da handler deg kun om meg. Dette innlegget her er jeg fortsatt ikke sikker på om jeg vil publisere, fordi det er såpass intimt.) 

Én kommentar

Sentrumjenta

06.12.2016 kl.22:06

håper alt ordner seg for dere <3

Skriv en ny kommentar

Anne-Cathrine

Anne-Cathrine

23, Rauma

Skriver om min daglige kamp mot angst og depresjon. Psykisk helse og personlig terapi er nok det du finner mest av her. Kontakt: ac.blogg@live.no

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits