ensomheten

Nå er det den introverte delen av meg som snakker, og som vil bli hørt. Ikke for å få oppmerksomhet eller sympati, men for å dele tanker som jeg tror (og vet) at det et flere enn meg som sitter med.

Det er 2016, og vi lever i et relativt åpent samfunn. Teknologien okkuperer store deler av livene våre, og vi er snart mer på internett enn vi er på besøk hos andre mennesker. For istedenfor å gå på besøk, sender vi heller en melding på Facebook eller en snap. Men fy faen så lite sosialiserende de såkalte "sosiale mediene" egentlig er.

Ta for eksempel Facebook, et nettsted (eller nett"samfunn" om du vil), hvor vi ikke eier grenser på hva vi deler fra livene våre. Vi liker hverandres statuser, bilder, delinger osv. Vi kan velge bort og scrolle forbi. Det samme gjelder forøvrig Instagram, Twitter og sikkert flere sosiale medier. Vi baserer livene våre så mye på antall liker at vi heller legger på en fasade, istedenfor å dele reelle ting. På sosiale medier virker det som at det finnes en uskreven regel om at "de med flest liker er de lykkelige, og omvendt". Hva faen er det slags opplegg egentlig? Tror du jeg lyver? Vel, ha den uskrevne regelen i bakhodet neste gang du scroller nedover Facebook-feeden din.

Men tilbake til den introverte delen av meg. Jeg føler meg ensom, og jeg skammer meg ikke over å si det. I teorien er jeg ikke ensom, men jeg har likevel den følelsen uansett hvor mange mennesker jeg har rundt meg, det skal også nevnes at dette delvis skyldes min sosiale angst. I vanskelige perioder, når jeg trekker meg enda mer tilbake og gjerne isolerer meg litt, så vokser den følelsen seg enda større. Jeg legger merke til at konsekvensen av at jeg blir mindre sosial, er at færre tar kontakt. Burde det egentlig ikke være motsatt? Og kanskje har dette noe med teknologiens rolle i vår hverdag å gjøre. At når man er mindre aktiv på sosiale medier, så antar folk at du har andre ting å gjøre. Om de i det hele tatt legger merke til det, da.

Sosiale medier har gjort oss mindre sosiale, mindre empatiske og har ført til at mange rett og slett sitter i samme båt som meg og føler seg ensomme. Jeg kan gråte meg i søvn hver kveld, og ingen vet det. Fordi sånt deler man ikke på sosiale medier, man deler kun den glade og lykkelige delen av livet der. Og det er så fucked up. For det som liksom skal være et samfunn på nett, burde speile hvordan samfunnet og mennesker faktisk er i real life.

Hva kan vi lære av det her? Det er sikkert en hel del. Men nå skal jeg fortsette den vanskelige kvelden jeg har hatt, med å gråte meg stille i søvn fordi jeg savner pappaen min og er ensom.

 

 

 

 

Samtidig som jeg poster et stort smilefjes på Facebook, en lykkelig livsnyter-quote på Twitter og et realt stemningsfullt bilde på Instagram. (<- IRONI, for den som ikke skjønte det).

4 kommentarer

CamzAndStaz

29.10.2016 kl.07:17

Håper det går bra med deg❤️ Utrolig fint du skriver!

Merethe Susanne

29.10.2016 kl.10:48

Jeg føler så med deg! De gangene ensomheten gnager som mest, kommer alle disse negative tankene mine og blander seg i tillegg! Men prøver å lete frem det positive i hver dag, så går det som regel greit. Men ja, de "sosiale mediene" kommer til å ødelegge oss!

Ha en fin dag <3

Julian

29.10.2016 kl.19:17

vi lever i en grådig tidsalder, der naturlige menneskelige reaksjoner blir stemplet som sykdom. Alt dette for å "produsere" kapital. Du skal ikke skamme deg over at du føler deg ensom!

Jeg kjenner meg så godt igjen i det du skriver, om hvordan vi har sluttet å sette pris på det lille og skal bruke våre egne liv som "show-off". Dette gjør at vi begynner å se på det aller helligste i livet, vennskap, som en "commodoty", en slags VARE.

Vi glemmer å være mennesker opp i det hele og bedriver et falskt pretensiøst skuespill ofte fylt av innestengt sinne og frustrasjon.

husk: those who mind DONT MATTER, and those who MATTER DONT MIND! :)

Besøk gjerne bloggen min kokoronoheion.blogg.no om du er av den mer åndelige typen :)

Maria Valentina

30.10.2016 kl.14:38

<3 sender deg masse styrke

Skriv en ny kommentar

Anne-Cathrine

Anne-Cathrine

23, Rauma

Skriver om min daglige kamp mot angst og depresjon. Psykisk helse og personlig terapi er nok det du finner mest av her. Kontakt: ac.blogg@live.no

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits