hits

angstfylte flashbacks

Den siste tiden har det vært en del oppslag i media om voldtekt, både nyhetssaker og debattinnlegg. Folk har delt sine meninger på sosiale media rundt temaet, og det er forsåvidt en bra ting - at en nyhetssak skaper en slags åpenhet. Samtidig så har det en bitter bismak, og jeg er helt sikkert ikke alene om å ha disse følelsene. 

Jeg har såvidt nevnt det før, at jeg en gang var i et turbulent forhold og om ting som skjedde da. Å ha en reaksjon i etterkant av en sånn periode er menneskelig, og det er selvfølgelig veldig individuelt hvordan den reaksjonen utarter seg. For min del har den vart i flere år, og påvirket livet mitt i ganske stor grad. Det har vært mye angst, redsel og andre konsekvenser som ikke har vært like synlige eller åpenbare for de rundt meg. Jeg har fått, og får fortsatt, hjelp til å jobbe meg gjennom konsekvensene som har oppstått, men det er fortsatt vanskelig. 

Etter at det kom mye voldtektssaker i media, så påvirket deg meg ikke stort de første dagene. Jeg leste sakene, og hadde sterk medfølelse for jenta som har vært i fokus. Men først når jeg så hvor stor støtte hun fikk fra så mange mennesker, og hvordan reaksjonene var på sosiale medier, så kom reaksjonen min. Jeg er ikke "misunnelig" på all oppmerksomheten hun har fått, for selv om jeg har vært åpen om min situasjon, så sitter jeg igjen med mye skyldfølelse og skam, noe som gjør det vanskelig for meg å takle det hele. Men alle sakene i media har gitt meg flashbacks til hendelsene i mitt liv, jeg får bilder i hodet som stammer fra den tiden, som jeg trodde jeg hadde fortrengt og var ferdig med. Jeg går med konstant angst, spiser nesten ingenting og er ikke meg selv. 

For meg var det aldri et tema å anmelde personen, rett og slett fordi det var for mye følelser involvert og på grunn av den store skamfølelsen jeg satt igjen med i etterkant. Og når jeg ser hvordan rettssystemet vi har i Norge behandler sånne saker, så angrer jeg heller ikke på at jeg lot være å anmelde. I mitt tilfelle hadde det nok gått samme veien - frikjennelse. Selv om det skjedde mer enn en gang hadde det blitt ord mot ord, fordi vi var i et forhold. 

Voldtekt er et ømfintlig tema. Mennesker som voldtar, uansett hvilket kjønn de er eller hvilken bakgrunn de har, fortjener straff. Ikke straff i form av hets i sosiale medier, men straff fra et funksjonelt rettssystem. Og rettssystemet i Norge trenger å bli endret. Voldtektsofrene trenger et system som lytter og tror på det som blir fortalt, og ikke legger skylden på offeret. "Du kan for det selv"-holdningen er ganske utbredt når det kommer til voldtekt i Norge, og sånn skal det virkelig ikke være. Selv om jeg kan forstå det er vanskelig for det uberørte mennesket i gata å forstå hva offeret går gjennom i etterkant, er det fortsatt ikke greit å ha en nedlatende holdning. 

 



 

2 kommentarer

Nina Maria

13.08.2016 kl.13:58

Kjenner meg godt igjen i det du skriver. Har vært igjennom litt jeg også. Jeg synes det er ett viktig tema å få fram til den normale befolkningen som ikke tenker at sånt skjer i så stor grad som det gjør. Men vær du sikker, det blir flashbacks og angst hos meg også...

Mister Nobody

13.08.2016 kl.17:55

Mediter. Hvis du ikke vet hvordan. Bruk tid på å finne ut av det. Det vil sette deg i kontakt med noe i deg som er langt kraftigere enn hva du har erfart i livet ditt til nå. Alle angsfylte flashbacks vil smelte bort...

Skriv en ny kommentar

Anne-Cathrine

Anne-Cathrine

23, Rauma

Psykisk helse & livet. Kontakt: ac.blogg@live.no

Norske blogger

Kategorier

Arkiv