den gyldne middelvei

 

Sometimes, you find yourself in the middle of nowhere, and sometimes, in the middle of nowhere, you find yourself.

 

Det er rart det der, å komme ut i verden etter å ha levd en god stund i frivillig isolasjon. Man har liksom glemt litt hvordan man skal leve livet blant andre mennesker, og når man i tillegg ikke liker andre mennesker på generell basis, så blir det hele enda litt mer innviklet. I flere år har jeg levd livet mitt gjennom sosiale medier. Ja, jeg har vært ute blant folk også, men ikke på samme måte som nå. Det er nå først det siste halvåret at jeg har kommet ut av skallet mitt, å begynt å leve igjen. Delvis med masken på, så klart, men for det meste uten den. Å komme ut av "skallet" sitt er skummelt, for på veien har man kanskje mistet kontakt med venner og bekjente. De har levd livene sine ute i verden, mens du har sittet på internett og fulgt med derfra. Du vet alt, tror du, men du vet ikke mer enn det de har skrevet om. 

Hver dag lærer du noe nytt om deg selv, for du har liksom glemt litt hvem du egentlig er. Jeg hadde glemt hvem jeg var. Nå har jeg begynt å finne ut av det igjen. Det fullstendige svaret på hvem jeg er får jeg nok aldri, for både jeg og alle rundt meg er jo i konstant forandring. Men grunnmonumentene til hvem jeg er begynner å komme på plass. De første ukene slet jeg veldig med å finne ut av det, og jeg tok nok ganske mange rare valg. Valg som fikk konsekvenser omtrent med en gang. Noen gode, og flere dårlige. Sånn er det fortsatt, og det er sånn man lærer av. Selv om man ikke skal se seg tilbake, så føler jeg det er viktig for meg å finne ut av hva jeg har lært, slik at jeg kan lære på nytt hvem jeg er og hvilke lærdommer jeg vil ta med meg videre. 

Iløpet av prosessen iår har jeg fått bedre kontakt med noen mennesker, og mistet kontakten med andre. Og det er greit. Sånn er livet. Man kan ikke være venner med alle, selv om man så gjerne vil. Tilliten min til andre har også blitt satt på prøve en rekke ganger, men ikke mer enn hva jeg tåler. Valgene jeg har tatt står jeg inne for, selv om noen kunne vært unngått eller gjort annerledes. Men alt har ført til at jeg noen lunde vet hvem jeg kan stole på og ikke. Det viktigste av alt er at jeg har det bra midt oppi alt som skjer, og det har jeg glemt litt på veien. For jeg har vært for opptatt av å være venn med alle, å være der for andre, å stille opp der det trengs eller å være bra nok. Da har jeg kanskje lagt noen av mine prinsipper og verdier på hylla, og det er ikke greit. For det er ikke sånn jeg vil leve livet mitt.

Nå har jeg heldigvis begynt å finne en balansegang, ting begynner å roe seg ned. I en periode var det kaos på alle kanter, jeg hadde det for travelt med å bygge relasjoner, men nå lar jeg det bare ta den tiden det trenger. Jeg passer på å få tid alene, tid til å roe sjela, samle tanker og energi. For hadde jeg fortsatt i det tempoet jeg tidligere var i, så hadde jeg gått på en ny smell, og isolert meg selv på nytt. Jeg vil ikke risikere det for verken meg selv, eller de jeg er glad i. Jeg har tatt for mange skritt i riktig retning til å ramle tilbake. Fallhøyden har aldri vært større, men jeg føler jeg står stødig og rakrygget på kanten av stupet. Nedenfor er bunnen, men dit skal jeg aldri igjen. Jeg kommer nok til å måtte sette meg ned for å hvile innimellom, eller å miste balansen. For dårlige dager kommer det nok også en del av i fremtiden, jeg må bare passe på at de ikke overskygger de gode. 

Målene mine fremover er å ta vare på de relasjonene jeg har, bygge opp de nye over tid. Fortsette å fokusere på de gode tingene, gå veien fremover. Rett og slett fortsette med den fremgangen jeg har, og ikke ta like mange dårlige valg som jeg har gjort frem til nå. En dag kommer jeg nok til å leve lykkelig, frem til da får jeg bare leve med å være fornøyd. Og litt stolt. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Anne-Cathrine

Anne-Cathrine

23, Rauma

Skriver om min daglige kamp mot angst og depresjon. Psykisk helse og personlig terapi er nok det du finner mest av her. Kontakt: ac.blogg@live.no

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits