å lete etter grunner til å leve

Tunge perioder er de verste. Spesielt når man hver dag må lete etter grunner til å fortsette å kjempe. Angsten skriker at du bare må gi opp kampen, det er rett og slett ikke verdt å kjempe lenger. Du er sliten, så du er igrunn ganske lett å overtale. Men innerst inne har du en liten flamme som fortsatt brenner, en livsgnist som kan gi deg den styrken du trenger til å komme deg gjennom den tunge perioden. For å få tak i den styrken, så må du hele tiden lete etter positive ting i hverdagen, klore deg fast i dem og fortsette å puste. Det kan ikke bli verre enn det er, og du har mer styrke enn du tror. 

Når det står på som verst er det ikke enkelt å finne positive ting å klore seg fast i. Man legger bedre merke til ting, og angsten får deg til å tro at alt som foregår er din egen feil. Man legger merke til hvordan menneskene rundt en oppfører seg, om de er mer stille enn vanlig, om de virkelig er så gode venner som man trodde, om de stiller opp for deg osv. Man føler seg liten og mutters alene i en stor mørk verden, selv om man vet at man har mennesker som bryr seg. Men i de vanskelig å si høyt at man sliter, at man trenger å snakke, eller bare si at man har det generelt dritt. Man vil ikke være til bry for noen, og derfor holder man heller kjeft. 

Så nå sier jeg det, 
den siste perioden (typ fjorten dager) har vært helt dritt. Jeg har måttet lete etter grunner til å leve. Om jeg har blitt oppfattet som klengende, ta det som et kompliment, for da er du faktisk en av de positive tingene som gjør at jeg fortsatt er her, og at jeg fortsatt gidder å kjempe. Det skal også sies at det er sårende når mennesker man gjerne vil ha i livet sitt, ignorerer. Men det er deres valg, og ikke mitt. For det kan være slitsomt å være rundt meg når jeg sliter, men når ting er på det verste så isolerer jeg meg heller enn å smitte andre med de negative følelsene. Og i det siste så er det minst et par som har oppført seg sårende, men det er de nok også klar over. 

Den tunge perioden er på vei til å gå over, håper jeg. Og jeg kan leve litt friere igjen. Jeg kom meg igjennom helvetet den gangen her og. Som vanlig.



 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Anne-Cathrine

Anne-Cathrine

23, Rauma

Skriver om min daglige kamp mot angst og depresjon. Psykisk helse og personlig terapi er nok det du finner mest av her. Kontakt: ac.blogg@live.no

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits