Et brev til meg selv

Selvskryt og motivasjon er viktig til tider. Så da skriver man brev til seg selv.

 

Kjære Anne-Cathrine.

Fra fødselen av har vi holdt sammen. Gjennom oppveksten var vi nære venner, vi fant glede og trøst i hverandre. Du har alltid vært der for meg. Men nå er det på tide å ta en alvorsprat om hvordan du ser på deg selv.

Fra du var 14 år har du hatt det vanskelig. Du kom til et veiskille den gangen, og du valgte feil vei. Du trodde veien var riktig, for du hadde det jo gøy i starten. Etterhvert så begynte veien å bli tyngre og gå, og du mistet sikten. Det er helt greit. Men siden den gang har du slitt med å finne tilbake til hovedveien, du vet, den veien hvor du har fri sikt til målet ditt.

Når du gikk på den sideveien møtte du mange mennesker som ga deg dårlige uvaner. Som brøt ned selvtilliten din. Som fikk deg til å tro at du ikke er bra nok. At du ikke er fin nok, tynn nok, at latteren din er stygg, at stemmen din er for mørk og mange andre usikkerheter. Nå er det på tide at du ser deg selv i speilet og gir deg en mental klem. For du er bra nok. Kroppen din er fin. Stemmen din er unik, og det er ikke meningen at du skal høres ut som noen andre. Du har så stor omsorg for andre, du setter alltid andres glede foran din egen. Du gjør hva som helst for at andre skal få det bra. Men hva med deg? Du må lære deg å bry deg om deg selv, Anne-Cathrine. De indre kampene dine blir så mye lettere å kjempe hvis vi to er et team.

Skjebnen har kanskje hatt en plan om å gi deg noen ekstra utfordringer i livet. Men skjebnen gir aldri utfordringer til noen som ikke kan takle det. Du er sterk! Tenk på alle de gangene du har overvunnet frykten. For hver gang du har hatt det gøy, hver gang du ler eller smiler, så viser du angsten at den ikke har makten over deg. Du viser den hvem som er sjefen.

Av og til vinner angsten, og det er helt greit. Men du vinner jo kampene hver gang, fordi du er så sterk som du er. Du kan ligge å gråte deg selv i søvn, samtidig som du kjemper mot dine egne tanker. Men når du våkner igjen er det en ny dag, med nye muligheter.

Du må slutte å ta andres meninger innover deg, Anne-Cathrine. Du tror ikke selv at du gjør det, men de sniker seg inn uansett. Hvis du stenger den porten så får du det mye bedre. Konstruktiv kritikk og skryt er greit, men nedlatende ting er ikke greit å slippe inn. For det vet du tar knekken på deg til slutt. Ingen andre kan bestemme over ditt liv, eller over hva du tenker og føler. Alt er opp til deg.

Du kan bestemme hvordan livet ditt skal være. Hvordan du vil ha det. Angsten kommer alltid til å være der, men med tiden lærer du å leve med den. Du lærer hvilke triks som skal til for å skyve den litt bort. Du lærer hvordan du setter angsten i skyggen av din egen glede og suksess.

Du kommer til å møte mer motgang, og du må nok kjempe flere kamper i livet. Men for hver kamp du vinner får du mer styrke og kraft til å møte den neste. Du kommer aldri til å tape en kamp. Og du må aldri gi opp.

Kjære Anne-Cathrine. Du har et hjerte av gull. Du er sterk som en løve, og du kan få til det du vil i livet. At det kanskje tar litt lenger tid for deg enn for andre gjør ingenting. For du får flere erfaringer på veien. Fortsett å sett deg nye mål, kjemp kampene med hodet hevet og vær glad i deg selv. Vær stolt av deg selv.

For det skal du vite, jeg er forferdelig stolt av deg og hvor sterk du er.

Én kommentar

NakedHope

11.03.2016 kl.07:29

Bra skrevet! :)

Skriv en ny kommentar

Anne-Cathrine

Anne-Cathrine

23, Rauma

Skriver om min daglige kamp mot angst og depresjon. Psykisk helse og personlig terapi er nok det du finner mest av her. Kontakt: ac.blogg@live.no

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits