hits

Om: The silent treatment

Når du møter stillhet, ellers kjent som den berømte "silent treatment". 

Kanskje hørte ikke de hva du sa, eller kanskje de gjorde det og bare har bestemt seg for at du er en idiot som ikke er verdt å svare. Kanskje fikk de meldingen din, men er for travel til å svare. Kanskje de bare tenker stille over hva du skrev og ikke helt har bestemt seg for hva de skal svare. Kanskje har de så dårlig samvittighet at de ikke veit hva de skal si. Kanskje har de det gøy, og bare lar deg være utenfor.

Hva enn det er, så har det gått lenger tid for de å svare enn det du forventet. Stillheten er øredøvende. Hva betyr den egentlig?

Kanskje du skal sende meldingen på nytt. For hvis de mot alle odds ikke hørte deg første gangen, blir de nok glade om du sender den på nytt. Men hvis de bare tenker over meldingen din i stillhet, så kan det faktumet at du sender den på nytt gjøre at du vender de mot deg. Og hvis de mener du er en idiot, så er det best å bare la de være ifred. 

Eller hvis de har bestemt seg for at du er en idiot, så burde du forsvare deg selv. Hvis de absolutt skal være nedlatende, så burde de få høre hva du mener om saken. Men igjen, hva hvis de aldri fikk meldingen fra starten av, eller bare tenker over saken i stillhet, eller har dårlig samvittighet. Hvis det er grunnen, så vil faktumet at du sier meningen din bare bevise at du er en idiot. For Abraham Lincoln sa en gang "Better to remain silent and be thought a fool than to speak out and remove all doubt". Det stemmer nok i tilfeller hvor man responderer til stillhet også. Tror du ikke? 

Det er bedre å vente. De er sikkert bare opptatt, sant? Vær tålmodig... Vent... Kanskje for alltid. Vent på mennesker som kanskje tror du er en såpass stor idiot at du ikke er verdt et svar. 

Eller kanskje du bare skal spørre de. Spør de hva som skjer. Det har de ingenting imot. Hvis du ikke tror du er en plage, såklart. En overdesperat masete plage som bare "Fikk du meldingen min? Hva tenkte du? Jeg må vite hva du tenkte.". 

Stillheten er irriterende. Selv om de er opptatt, så er det jo tydelig at de ikke respekterer deg.

Det som er verre, er at stillheten er som en lek. Hva enn du gjør, så avslører du til de hva du tror stillheten betyr, og da har de muligheten til å endre på forklaringen sin. Du kan si "Du prater ikke med meg fordi du tror jeg er en idiot, sant?", og selv om det er sannheten i deres øyne, så kan de da svare "Jøss du er passe paranoid. Jeg har bare vært litt opptatt.". Eller så kan du si "Du har vært for opptatt til å svare, sant?", og selv om det til og med er sannheten så kan de svare "Du er da paranoid. Faktisk så satt jeg bare å tenkte over hva jeg skulle svare.". Leken deres er like ille som "jeg tenker på et tall mellom 1 og 10". Hva du nå enn gjetter, så kan de påstå at de tenkte på noe annet.

Hva som er verre? Uansett hvor irritert du blir av deres stillhet, så er det ingenting du får gjort. De kan alltids si "Hva? Vi har ikke gjort eller sagt noe som helst galt!". Stillhet er uskyldig, selv om de er aldri så skyldige. 

Bob Monkhouse sa "Silence is not only golden; it is seldom misquoted.". Ganske søtt å si, men faen så feil det er. Det finnes ikke noen form for kommunikasjon som blir misforstått så mye som stillhet. Fordi det er umulig å vite hva stillheten betyr.

 

 

Noen eksperter og forskere også at stillhet kan være en form for emosjonell mishandling over tid. Fordi offeret for stillheten blir gående å tenke over hva h*n har sagt eller gjort feil, og sånt sliter jo på sjela. Der fikk du noe å tenke over.

 

 

Én kommentar

MarieHolen

15.02.2016 kl.23:09

Veldig bra skrevet! Interessant og bra blogg:) Det er bare å sjekke bloggen min også, det hadde jeg satt stor pris på<3

Skriv en ny kommentar

Anne-Cathrine

Anne-Cathrine

23, Rauma

Psykisk helse & livet. Kontakt: ac.blogg@live.no

Norske blogger

Kategorier

Arkiv