hits

ya just can't make everyone happy

La oss starte med at jeg må lære meg å gi mer faen i andre mennesker. 
Ja, det er en forferdelig setning å skrive. Men jeg innehar faktisk alt for mye empati og omsorg for andre mennesker. Jeg vil alle rundt meg skal ha det bra, noe som av og til kan føre til uheldige situasjoner der jeg stikker nesa mi i business jeg ikke har noe med, eller bruker min handlekraft til å hjelpe uten å spørre først. Mine intensjoner er alltid gode, men likevel kan det ha motsatt effekt. Ikke alle vil hjelpes, og det forstår jeg. Mange vil helst klare ting på egenhånd, det forstår jeg også. Jeg er tross alt et menneske som også gjerne vil klare ting selv, og det skal mye feiling til før jeg spør om hjelp. 

Nå har det seg også sånn at når jeg ble psykisk syk, så hadde jeg mistet 99% av alle vennene mine. Jeg hadde ingen støttemur eller noen som kunne hjelpe meg å løse problemene som oppsto. Derfor vet jeg hvor jævlig det er å ikke ha noen der når man så sårt trenger det. Nei, ikke alle vil ha noen i nærheten. Noen har det også sånn at altfor mange som har gode intensjoner som trenger seg på, og da blir det fort for mye. Man kan ha vansker med å velge ut noen som kan være den nærmeste støttepersonen, eller man kan bare skyve alle bort, og ta ting litt som de kommer. Velg den løsningen som passer deg best, du. 

At andre mennesker ikke liker at jeg blander meg, er igrunn litt uvant. Men så er nok også mine sosiale antenner litt bortstilte etter så mange år uten et skikkelig sosialt nettverk. Det kan fort virke som om at jeg trenger meg på, det er ikke meningen. Det kan også virke som om jeg dømmer andre for situasjonen de er i, det er heller ikke meningen overhodet. Jeg dømmer ingen som er psykisk syke eller som har problemer generelt, for hvem er vel jeg til å dømme?
Men det verste med at noen ikke liker at jeg blander meg, er å bli ignorert. Ta diskusjonen, si ifra hva jeg gjør feil. Kom med feedback. Jeg er ikke din psykolog, eller tankeleser, jeg er en venn. Prøver ihvertfall å være. 

 

Man kan ikke gjøre alle til lags i den verdenen vi lever i, og det er greit for meg. Men vit en ting, hvis jeg noen gang prøver å være en venn - I'd take a bullet for you. Helt seriøst. For et så stort hjerte har jeg for andre mennesker. Jeg må bare slutte å bry meg så jævla mye om folk som ikke vil være meg bekjent. Så får vi se, da, hvordan det går. 

Én kommentar

Saad Jawoda m

25.02.2016 kl.19:26

Jeg syns denne inlegg er nydelig.. siden jeg opplever eller går fornå gjennom det samme situasjon.. og jeg nå begynner å trekke meg unna siden ingen bryr seg om meg eller om jeg er glad eller ikke.. det spiller ingen rolle for dem.. selv om jeg har alltid vært der for dem og hjelp dem til å jakte etter glede.. men et stort feil jeg har gjort.. å ikke bry meg om meg selv.. for det skapte et stort svart-trist hull i livet mitt.

Skriv en ny kommentar

Anne-Cathrine

Anne-Cathrine

23, Rauma

Psykisk helse & livet. Kontakt: ac.blogg@live.no

Norske blogger

Kategorier

Arkiv