Milepælens bakside

Alle oppturer har sin påfølgende nedtur. Den siste oppturen er intet unntak. At milepælen var (og egentlig er) utelukkende positiv er det forsåvidt ingen tvil om, men nå har eg også fått kjenne på følelser som jeg virkelig hater å måtte føle på. Sist gang jeg hadde følelsene var for noen år siden, før jeg begynte i behandling og før jeg fikk medisiner. Disse følelsene gjør meg livredd, rett og slett. 

Og nå har jeg plutselig ingen behandler lengre heller, dette fordi min "tilstand" ikke forandret seg nok mot den negative siden etter 14 dager uten medisiner. Behandleren min bare "Nå er du frisk, selv om du har tre (TRE!) diagnoser som hemmer hverdagen din, så er du frisk. Lykke til og ha det bra!".
En uke senere ligger jeg i fosterstilling i senga, med et angstanfall* jeg absolutt ikke unner min verste fiende å oppleve. Jeg aner ikke hva som utløste det, eller hvorfor det kom, men helt ut av det blå fikk jeg en sterk følelse av å ville gjøre slutt på alt. Bare dø.  

Det er angsten som snakker når jeg får disse følelsene, ikke fornuften og mitt eget hode. Angsten er på en måte ikke en del av meg, men den sniker seg inn og styrer hodet mitt likevel. Og det gjør meg livredd, fordi jeg har null kontroll. Jeg har jo heller ikke proffhjelp å snakke med lengre heller.

Hvorfor forteller jeg om disse følelsene? Jo, fordi ærlighet varer lengst. En milepæl kommer ikke uten dritt. Mange har det som meg, og derfor velger jeg å være åpen om det, og for å være en av de som bryter ned tabuet rundt psykisk helse bit for bit. 


 

Men, jeg satser på at jeg (etterhvert) greier å lære meg å kontrollere angsten, for den skal faen ikke ta livet av meg. Så håper jeg også på at proffhjelpen snart er innen rekkevidde igjen, for jeg skal opp fra dumpa (igjen) og fremover i livet.Her og nå er det altså optimisten og egoet som snakker, og ikke angsten. Enn så lenge.  

Hvorfor er alle så stille forresten?  

 

 

angstanfall*= Hjertet raser opp i rytme, svimmelhet, kvalme, panikk, gråt osv. Det er veldig individuelt og variabelt fra gang til gang hvordan det arter seg.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Anne-Cathrine

Anne-Cathrine

23, Rauma

Skriver om min daglige kamp mot angst og depresjon. Psykisk helse og personlig terapi er nok det du finner mest av her. Kontakt: ac.blogg@live.no

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits